---

Terningkast:


Ingress:

Det nærmer seg jul og redaktøren i Flåklypa Tidene har lovet bygda snø til jul. Når ikke naturen ser ut til å tilføre den sårt etterlengtede og ønskede julestemninga i form av snø, ja da må Reodor Felgen trå til og mekke sammen verdens kraftigste snømaskin. Men så en dag forsvinner maskinen mens snøen bare ser ut til å lave ned, ja så mye at hele Flåklypa ser ut til å begraves i snø. Solan og Ludvig må trå til for å redde jula.

Anmeldelse:

”Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa” er basert på boka ”Solan og Ludvigs jul” av Harald Sommerin Simonnæs, igjen basert på karakterene fra Kjell Aukrusts kjente univers.

Regien på denne stop-motion dukkefilmen er Rasmus A. Sivertsen som tidligere har laget ”Pelle Politibil går i vannet” og ”Kurt blir grusom”. Det er jo nesten som å hoppe etter ”Flåklypa Grand Prix” dette her, så altså ingen enkel oppgave! Animasjonen og teknikken har da utviklet seg litt, selv om uttrykket fremdeles er nokså likt som i originalklassikeren fra 1975.

Det er vanskelig ikke å sammenlikne Flåklypa-universet, karakterer og både sjarm og uttrykk med ”Wallace og Gromit”. Ikke for det… den norske varianten er minst like fascinerende og god, blant annet takket være de gullgode karakterene og en imponerende oppfinnsom detaljrikdom, både fra Aukrusts bøker og tegninger, samt i selve dukkene og figurene som er laget til filmen. Det er tidvis også litt som om Studio Ghibli-filmene skulle blitt laget som dukkefilm og ikke ren tegnefilm dette her.

Skal en sette Reodor, Solan og Ludvig litt på spissen, selv om de jo er ganske karikerte og tydelige i fra før av, så kan man nærmest betegne førstnevnte som en gammel særing, Solan er vel strengt tatt en alkis, mens Ludvig er til forveksling lik en autistisk hypokonder. Artig er det også å legge merke til at Solan ikke røyker i denne barne- og familiefilmen, noe han ofte gjøre på Aukrusts illustrasjonstegninger. Men skitt au, det er fremdeles nok av dette særegne som gjør dem så sjarmerende og lett å like, elementer som ofte er viktige og sentrale med slike animasjonsfigurer.

Foruten en fascinerende animasjon, fargerik og detaljert, slenges den ene vittige replikken etter den andre ut i manus. Lunefullheten, viddet og sjarmen er tilstede, noe som er veldig godt å se. De ”nye” norske stemmen til de tre i hovedrollene, henholdsvis Trond Brænne som Reodor, Kari-Ann Grønsund som Solan, og Trond Høvik som Ludvig, er alle treffende og gode. Tidvis snert og mer ”voksent” prat, særlig fra rappkjefta Solan, er også friskt og herlig å oppleve, for oss voksne.

”Solan og Ludvig-Jul i Flåklypa” har blitt en stort sett helstøpt og vellykket animasjon, spekket med detaljer, fargerike karakterer, samt en humor og sjarm som utfyller dette herlige universet. Det er vanskelig å kreve så mye mer, egentlig, mye fordi humor skal favne bredt i en slik familiefilm, samtidig som også spenning og forundring krever sitt. Det er derfor en fryd å se helheten klaffe så godt med denne animasjonen, en film som har hatt så høye forventninger hengende over seg. Som seer kjenner man at man bare vil ha mer, se flere filmer, eventuelt en tv-serie av dette. Kosefaktoren ligger like tykt som snøen over Flåklypa anno 2013, så jammen meg blir det nok jul i år også dere!