---

Ingress:

To astronauter forsøker desperat å returnere til jorda etter at romskipet deres skades og fortsetter uten styremuligheter inn i det ukjente. Dr. Ryan Stone, en brilliant ingeniør er ute på sin første ferd i verdensrommet, men med seg har hun den mer rutinerte astronauten Matt Kowalski. Under en rutinemessig øvelse inntreffer det katastrofale når fartøyet deres plutselig skades.

Anmeldelse:

Enkelte ganger kommer det filmer som bare griper fullstendig om deg som seer. ”Gravity” er en slik opplevelse, og mer til. Regissør Alfonso Cuarón står bak fra før av sterke og drivende filmer som ”Children of Men”, ”Og mora di også” og den mørke ”Harry Potter og fangen fra Azkaban”. Det spørs om ikke Cuarón med ”Gravity” nå har levert karrierebeste, og vel så det.

Det hele starter altså temmelig så rolig, balansert, kontrollert og umåtelig vakkert. Astronautene George Clooney og Sandra Bullock arbeider, sammen med en tredjemann, på romfergen Explorer når et meteorittregn knuser romfergen til pinneved og sender de to stjernene alene drivende ut i rommet, selvsagt fullstendig alene, kun utstyrt med oksygendrakt og en liten motor på ryggen. Om du synes dette høres klaustrofobisk og angstfylt ut, ja så er det bare til å ”glede” seg til fortsettelsen!

Settinger og filmer om det å være alene i rommet blir aldri det samme igjen etter denne filmen, og makan til skildring av nettopp astronauten og hennes arbeid både på og utenpå et romskip eller satellitt er heller aldri skildret så omstendig og nærgående. Ekstra imponerende er det da at nærmest hele filmen er filmet i studio med spesialeffekter. Når absolutt alt ser hundre prosent ekte og reelt ut, ja da kan man jo tenke seg hvor mye jawdropping-scener det er i denne filmen og hvor mange uforglemmelige enkeltscener den har å by på.

Arbeidet for spesielt Sandra Bullock, som spiller den mest omfangsrike rollen, må i et studio virkelig ha vært litt av en utfordring, både fysisk og skuespillermessig. Karrierebeste for Bullock er denne rollen så absolutt, og den godeste Hollywood-ringreven kommer høyst trolig til å få en ny Oscar-nominasjon for denne prestasjonen.

Det som er så gjennomført imponerende med ”Gravity”, av mye, er at den klarer å kombinere en fantastisk audiovisuell filmopplevelse, som nevnt med uforglemmelige bilder og scener på netthinna, sammen med en menneskelig engasjerende og rørende fortelling. Sammen gir dette en svært så både sterk, skremmende og oppslukende overbevisende historie som vi tror fullt og helt på! Det er sjeldent at det ofte utskjelte 3D-formatet kommer så til di grader til sin rett som i dette utenomjordiske portrettet. Musikken, som for øvrig ofte er svært så storslått og pompøs, understreker bare storheten og grandiositeten i filmen ypperlig.    

Det er dog likevel noen små doser Hollywood-flekker også på denne filmrullen. Karakteren til Clooney er en klassisk kjekkas-morsom-bedrevitende mannskarakter, noe som alt for ofte skjemmer både troverdigheten og, ironisk nok, sjarmen til en karakter i en amerikansk underholdningsfilm. At Bullocks karakter til en viss grad er tilsvarende 'hjelpeløs kvinne i nød' hjelper heller ikke mye slik sett. Likevel er det vanskelig å irritere seg nevneverdig over dette, til det er filmen forøvrig så alt for overbevisende og likandes.

”Gravity” er ikke bare en underholdningsfilm, den er som et dokument på både hvor langt filmmediet har kommet, visuelt, lydmessig og fortellermessig anno 2013. Den er også som et portrett på oss mennesker, hvor sider som livsgnist, tro, håp og meningen med livet på en smellvakker måte skildres igjennom denne gripende historien om astronaut Stone sin mildt sagt røffe dag på jobben.

Prisene bør selvsagt hagle som et meteorittregn over ”Gravity” i tiden som kommer, for den er ikke bare garantert årets film, men en av tidenes mest uforglemmelige filmatiske opplevelser på kino. Den er en total kroppslig og mental opplevelse som får deg til å holde pusten, gripe tak i stolsetet og gispe ut i luften, alt dette trygt plassert i en kinosal. Troen på kinofilmen har aldri vært sterkere etter dette og vi har fått oss en ny stor moderne filmklassiker i ”Gravity”.

(NB: kjære leser, ikke engang vurder å se denne filmen i 2D, selv om den blir satt opp i dette formatet, for den er så til de grader laget for 3D.)