|
Film: Hundra (1983)
Kategori: Action, Eventyr, Fantasi
Land: Spania, USA
Regi: Matt Cimber
Spilletid: 90 min
Mediarating:
3.2 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Hvis Conan var en dame...
Publisert: [ 12. Oktober 2014 ]
Skrevet av: Petromax Skavholm
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Hundra er en beintøff krigerdame som lever sammen med stammen sin, som består av kun kvinner. Menn funker bare til en ting, nemlig å plante frøet, slik at stammen kan leve videre. En dag når Hundra er ute på jakt, blir stammen hennes slaktet ned av barbarer. Hundra er nå alene, og det blir hennes skjebne å føre slekten videre. Derfor må hun ut i verden for å finne seg en mann, som kan hjelpe henne med dette. |
||||
|
Anmeldelse: Det var med en viss skepsis jeg så denne. Men i starten ble min skepsis byttet ut med "wow!". Jeg får nydelig filming. Genialt koreograferte kampscener. Og utmerket klipping. Pluss en fantastisk 'music score' fra Ennio Morricone. Hvis filmen holder dette nivået, er det duket for en avglemt klassiker her. Etter de første fantastiske ti minuttene av filmen, får vi introdusert et humor-element, som virker svært malplassert. Vi blir servert en serie utrolig platte slapstickscener, med en dose rape- og prompehumor. Det føles av og til som om filmen har blitt regissert av to helt forskjellige personer. Men bare Matt Cimber er kreditert. Hundra fremstår som en feministisk versjon av Conan. Litt ironisk er det jo, at de aller fleste ikoniske feministfilmer faktisk er regissert av menn. En liten strek i den feministiske regningen. Men, men... "Conan the Barbarian" (1982) var nok utvilsomt en viktig inspirasjonskilde for de som sto bak denne filmen. Etter en liten ned-periode med platt humor, tar filmen seg betydelig opp igjen. Og Laurene Landon imponerer faktisk en smule med sitt skuespill. Filmen slutter på like mesterlig vis som den begynte, og filmen er vel verdt en titt. Deler av denne filmen er i besittelse av en viss Sergio Leone-følelse, så en slags spagetti versjon av "Conan the Barbarian" med andre ord. Mange lavbudsjettsfilmer av denne typen, er spedd på med lange og kjedelige scener, kun for å dra ut spilletiden. Det finner du ikke her. Alle scenene har en misjon. Jeg ble i alle fall litt positivt overraska. |
||||