Året er 2025. I en postapokalyptisk verden, finner en landeveiskriger en spydspiss. Dette er den samme spydspissen som stakk Jesus på korset, og er derfor i besittelse av magiske krefter (tja, så langt er det vel ikke mer usannsynlig enn Indiana Jones). Av en eller annen merkelig grunn, forårsaker funnet av denne spydspissen at vår helt blir transportert tilbake i tid, til vår nåtid (altså 1986). Vår helt blir dødelig såret i et basketak, og overgir derfor spydspissen til to helt vanlige personer (Robert Patrick & Linda Carol), som nå blir kastet ut i et forrykende eventyr (det var i alle fall det som var planen). Målet er å gjenforene spydspissen med skaftet, som må finnes, for så å unngå den nært forestående apokalypsen.

Dette ser unektelig ut som en typisk italiensk '80-talls b-film. Men etter å ha undersøkt litt, oppdager jeg at dette er en amerikansk/filippinsk samproduksjon. I en av hovedrollene møter vi Robert Patrick, i noe som visstnok skal være hans første spillefilmrolle. Italienerne ville sannsynligvis ha brukt et litt større navn når de først skulle hente inn arbeidskraft utenfra, og Robert Patrick var jo helt ukjent i 1986.  Jeg var faktisk helt overbevist om at dette var en italiensk produksjon mens jeg så den. Den har alle kjennetegnene, men det er det altså ikke.

Filmen starter interessant nok, i året 2025. Som en reinspikka "Mad Max" (1979) rip-off (kanskje aller mest "Mad Max 2" (1981)).
Rip-off ja, men slett ingen dårlig rip-off. Dette varer desverre bare de første ti minuttene av filmen. Når landeveiskrigeren finner denne spydspissen, blir han transportert tilbake til nåtid, eller rettere sagt, 1986 (selv om coveret insisterer på at dette er 1989, sier selve filmen noe helt annet), og her er det resten av filmen utspiller seg.

Sci-fi elementet varer, som sagt, bare i omtrent ti minutter. Så hvis du er ute etter science fiction, bør du lete andre steder. For etter dette, blir filmen alt annet enn sci-fi.

Målet er å forhindre apokalypsen. Og våre to (nye) helter, begir seg nå ut på en reise for å beskytte spissen fra å havne i gale hender, og for å finne skaftet. Men hvorfor det å gjenforene spydspissen med skaftet skal kunne forhindre noe som helst, får vi aldri noen forklaring på.

Filmen hopper nå videre gjennom en rekke sjangrer, på beste italiener-vis.
Plutselig får vi en kung-fu scene ved et tempel, uten forvarsel... og uten mening. I denne scenen får Robert Patrick seg en liten asiatisk sidekick, som viser seg å være ganske flink i kampsport. Men hvor kom han fra? Hvorfor dukker han bare plutselig opp i filmen? Dette får vi aldri svar på.
Etter en liten stund forsvinner han igjen, og vi hverken ser eller hører mer fra ham i resten av filmen.

Vi får vite at våre to helter må dra til Sørøst-Asia, for å finne det de leter etter.
Men som et glupt hode i filmen sier: "Sørøst-Asia er en stor plass!".
Men våre venner finner på mystisk vis fram, uten at vi får noe mer forklaring på hvordan.

Vi hopper videre fra scene til scene. Den ene like usammenhengende som den neste.  Vi blir konfrontert med nazister, småfolk, amazon-kvinner og jungelfolk. Her lånes det vilt og hemningsløst fra andre filmer. Vi er innom "Raiders of the Lost Ark" (1981), "Indiana Jones and the Temple of Doom" (1984), Romancing the Stone" (1984), "Return of the Jedi" (1983) og "Mad Max 2" (1981) bare for å nevne en håndfull titler, men listen er lang og vi besøker også en drøss andre filmer.

En utrolig usammenhengende film. Mer som en samling scener fra et overskuddslager, som har blitt klippet sammen.
En skikkelig røresuppe!