Den skilte alenemoren Eva jobber som massør og gruer seg til datteren skal dra av gårde for å studere. Hun blir kjent med søte og morsomme likesinnede Albert James som også snart har sendt ungene ut av redet. Mens disse starter en gryende romanse blir Eva venn med en av klientene sine, den vakre poeten Marianne, ei dame som klager alt for mye over sin fraskilte ektemann og hans irriterende uvaner. Dette får til slutt Eva til også å tvile på sin egen romanse med Albert.

Julia Louis-Dreyfus fra ”Seinfeld”, Catherine Keener, og James Gandolfini (”The Sopranos”) utgjør hovedrollene i denne voksne, vittige og tidvis smarte komedien om klassiske temaer som vennskap, familieliv, forelskelse og kjærlighet. Det som er litt annerledes i denne romantiske komedien er at klientellet er godt voksne, i 50-åra.

”Enough Said” er derfor trolig en film som vil oppfattes både herlig, god og hjertevarm for denne generasjonen, en aldersgruppe som ikke akkurat får sine romantiske komedier slengt i trynet i hopetall i løpet av et kinoår. At avdøde Gandolfini avsluttet sin karriere med blant andre denne filmen gjør selvsagt inntrykk, blant annet grunnet handlingen, men også fordi han er svært sjarmerende som den godlynte kosebamsen Albert. Kjemien mellom ham og Dreyfus er også veldig troverdig og bra, så paret og stemningen er det ingenting å si på.

Konkrete element i handling og utvikling bringer et både tragikomisk, småbittert og hjertevarmt miljø og stemninger over det hele. Det er flust med situasjoner og gjenkjennende sider i livet for de fleste her, får man tro. Rollene av Dreyfus og Gandolfini er virkelig med på å løfte den helt greie handlingen, det ofte treffende manuset og replikkene, selv om det også tidvis er på grensen til både småflaut og stivt.

Handlingen i ”Enough Said” lukter det nemlig hakket for mye forviklende utroligheter av til å bli fullstendig troverdig og jordnært. Det er dog veldig enkelt å like nærmest alt i dette dramaet, både fordi karakterene er så gode og spiselige, samtidig som filmen er typisk selvransakende og selvterapeutisk i sin skildring av gode og mindre gode mann-/kvinnesider, aldersportretter av ung og voksen, samt at vennskap og kjærlighet selvsagt aldri går av moten.

Den voksne ”Enough Said” kan derfor anbefales på det varmeste, selv for unge voksne, bare for å vise hva man ”risikerer” ved tidlige forhold og relasjoner i livet, eventuelt for å få oss alle til aldri å miste troen på det gode i medmennesker rundt oss.