---

Terningkast:


Ingress:

Etter et langt og innholdsrikt liv havner Allan Karlson på et gamlehjem i den tro at det vil bli hans siste stopp. Helsen hans er imidlertid på topp så en dag klatrer han ut av vinduet og legger ut på nok en ny reise i sitt 100 år lange liv.

Anmeldelse:

Plutselig havner Allan oppi både kriminelle, mordere, en pose full av penger, en elefant og et inkompetent politi. For andre ville dette vært noe helt surrealistisk og rart, men jordnær Allen hever knapt på øyenbrynet, for han har vært igjennom så alt for mye rart tidligere i livet.

Nettopp tidligere hendelser i hans liv blir flettet inn i hovedfortellingen med artige og forseggjorte scener. Blant annet vokste Allan opp som sprengningsgal gutt og ble til slutt ekspert på området og var med på både kriger og kjente historiske begivenheter skal vi få se. Hans innvirkning på historien skal vise seg å være enormt stor, han både var delaktig i atombomben og traff amerikanske presidenter til russiske tyranner på sin vei.

Den svenske komikeren Robert Gustafsson spiller 100-åringen på svært så fornøyelig og treffende vis. Som en slags svensk versjon av amerikanske ”Bad Grandpa” valser gamlingen igjennom livet og de utrolige hendelsene som den største selvfølge. Nettopp denne typiske roen og livserfaringen som ofte preger mange eldre formidles utmerket i karakteren med bevegelser, blikk og fremtoning. Man humrer titt og ofte godt både av ham og replikker her!

Filmen er basert på bestselgeren av Jonas Jonasson og er nok en historie som gjør seg veldig godt som bok. Likevel er det imponerende hva man har fått til med dette som filmfortelling også. Alt henger liksom så godt sammen, og man tror virkelig på denne karakteren, samtidig som at Allans innholdsrike liv aldri slutter å overraske eller more oss. Fortellingens særegenheter er jo nesten verdt kinobilletten i seg selv, mens utførelsen også er meget solid gjort. Humormessig er det tilløp til klein humor her og der, men også tidvis i nærhet av hysteriske situasjoner. Karakterene er også mye amatørmessige i spill og replikkavleveringer, men ikke verre enn at man svelger det meste.

”Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant” er en såpass spesiell historie at man ikke glemmer den så fort, noe som i seg selv er et kvalitetstegn i denne filmens tilfelle.