Walter Mitty er en dagdrømmer av dimensjoner. Han har for vane å forsvinne inn i en fantasiverden fylt med heltedåd, romantikk og action. Når hans jobb som fotoansvarlig i magasinet Life er truet, begir han seg ut på et eventyr som overgår alle hans villeste fantasier.

Ben Stiller både regisserer og spiller hovedrollen i denne dramakomedien av snedig art. Historien er nemlig altså ganske så rar. Walter Mitty er på jobb og privat både sjenert og litt pinglete, har gjort lite spennende i livet og nøler veldig med å få med seg damer på date. Etter hvert utvikles han og vokser som person, og Mittys liv får seg en kraftig oppsving når han en dag må lete etter et bestemt forsvunnet fotografi, i beste Indiana Jones-stil. Eller… fullt så eventyrlig er dette ikke, i hvert fall ganske mer moderne i stil og innhold. Ferden går dog til både Grønnland, Island og til Himalaya.

Det er i starten godt å se Stiller i en litt mer seriøs og utfordrende rollekarakter enn i de sedvanlige rølpete komediene sine. Han prøver så godt han kan, men man klarer aldri få den helt store sympatien og empatien for ham, til det er karakteren litt for hjelpesløs og tam, og generelt har Stiller et alt for lite spekter å spille på. Det hjelper en god stund at Kirsten Wiigs blide åsyn dukker opp i tide og utide, men kjemien dem i mellom slår heller aldri direkte gnister.

Handlingen og enkeltscenene i denne historien er vanskelig å gjenfortelle og forklare. Her er altså litt Indy Jones, litt klassisk romantisk New York-drama, en dæsj kontorjobbhumor og en liten dose Benjamin Button. De gangene det brukes spesialeffekter så smaker det B-klasse av disse, noe som bare er med på å understreke at man ikke har klart å skape noe storhet med denne filmen.

Selve historien er veldig tydelig litt for stor for Stiller til å gape over og skape magi av. Det er en vanskelig historie å få til å fungere på film, joda, så mye funker greit her, men de viktige ingrediensene som humor, troverdighet, overraskelser, og hjerte sitter liksom aldri midt i blinken. Helhetlig blir derfor ”The Secret Life of Walter Mitty” en for så vidt litt fascinerende annerledes fortelling, men magien og det særegne har man ikke klart å overføre til lerretet, annet enn bare sånn helt greit. Narrativt er det mye rotete i utviklingen, samtidig som enkelte scener er direkte lange og kjedelig uinteressante. Når man sitter igjen med en følelse av å ha sløst bort to timer istedenfor å bli underholdt med noe mentalt givende, ja da blir det litt trist dette her.