Vi er i Spania på det romantiske 20-tallet, og stedet er lagt til det Andaluciske landskapet. Carmen Villalta er datter av en berømt tyrefekter som gifter seg med den onde Encarna, dette etter at moren til Carmen dør i barselseng. Oppveksten til Carmen blir både utfordrende og preget av ondskap, men som voksen trår hun mer og mer i foreldrenes fotspor.

Dette er en spansk versjon av det kjente Grimm-eventyret om Snøhvit. Regissør Pablo Berger ble rimelig snurt i fjor da stumfilmen ”The Artist” stjal verdens oppmerksomhet og blant annet vant mange Oscars. Hans film ”’Snøhvit fra Andalucia” er nemlig også en sort/hvitt stumfilm og forsvant slik veldig i den store franske stumfilmens blitzregn.

Denne fortellingen er dog kanskje minst like bra, både billedmessig og i utførelse. Selve det spanske landskapet og mer til er selvsagt ikke like glamorøst som mye i ”The Artist”, men like fullt er det stemningsspekket så det holder. Et friskt billed- og regispråk krydrer filmen godt og den er slik varierende i sitt utrykk, selv om det altså går i sort og hvitt. Lydmessig er det storslått orkestermusikk som både understreker, forsterker og komplementerer handlingen. Herlig!

Som en alternativ variant av historien om snehvit er det både interessant og spennende å se hvordan eventyret er bakt inn i historien om Carmen, samtidig som hint til også Tornerose og Rødhette er til stede. Fra start til slutt er det en imponerende omstendig og tydelig kvalitetsspekket grundighet i enhver scene, både i hva skuespill, setting, location og filmatisk teknisk arbeid som er nedlagt. Spesielt imponerende er selvsagt scenene fra tyrefekterarenaen i Sevilla og ikke minst avslutningsdelen med det omreisende freaksirkuset. Det er litt vanskelig å forklare denne filmen da den er både nærmest unik som stumfilm anno 2013, samtidig som den har storslåtte effektscener som umulig kunne blitt laget nettopp på stumfilmens tid.

Kvalitetene og underholdningsfascinasjonen blomstrer rett og slett av ”Snøhvit fra Andalucia”. Enten man koser seg med å trekke kjensel på Grimm-eventyrene, nyter den rike musikken, eller lar seg fascinere av selve historien om Carmen i seg selv, ja så er alt dette elementer som gjør dette til en opplevelse av en film. Det er også en befrielse å slippe dialogfilm på denne måten! Kanskje flere burde gått over til stumfilm igjen? En haug med priser har filmen fått og den burde få en stor haug til. Likte du ”The Artist” så vil du elske denne, også!