Vi er i 1939 og i Nazi-Tyskland treffer vi ni år gamle Liesel som blir sendt til fosterforeldre i Müchen. Hennes nye fosterfar lærer henne å lese, og Liesels appetitt for bøker vokser raskt. Dermed begynner hun også å stjele dem, fra borgermesterens bibliotek. Sammen med sin hjertevarme fosterfar, den biske fostermora, og jøden Max, som de må holde skjult i kjelleren sin, kjemper de seg igjennom krigens harde år.

”Boktyven” er basert på romansuksessen med samme navn, og har større navn som Geoffrey Rush, Emily Watson og stjerneskuddet Sophie Nélisse i rollen som Liesel. Mens de to førstnevnte glitrer i sine roller, nærmest som de alltid gjør, klarer virkelig 11 år gamle Nélisse å sjarmere seg igjennom denne forholdsvis lange filmen.

Regissør Brian Percival har blant annet laget flere av episodene til suksessen ”Downton Abbey”, og dette kan man på en måte se skinne igjennom også i ”Boktyven”. Det er nemlig svært så vakre, billedskjønne og fargesterke bilder som serveres her. Tematisk slutter aldri Hitlers enorme galskapsplan for Europa å fascinere, ei heller i denne filmen. Det brukes dog veldig mye tid på Liesel og hennes familie, forståelig nok joda, men direkte svært spennende scener blir det liksom aldri her.

Til det er nemlig ”Boktyven” så alt for safe, både i hendelser som virkelig gjør store forandringer, og i det filmatiske uttrykket. Det skjer jo virkelig fæle ting her, og slutten er jo i utgangspunktet hjerteskjærende tragisk, men likevel oppleves det liksom ikke slik siden ting formidles for sukkersøtt klassisk amerikansk. Også manuset til barna virker alt for voksent og filmatisk skrevet, det er da virkelig ingen barn som snakker så pent, klisjéaktig og kunstig til hverandre?

”Boktyven” er dessverre altså både overpen og snill, både i skildringer av krigens jævelskap, karakterers reaksjonsmønstre og i alt for ”pene” bilder som innehar nazistenes velkjente bannere hengende overalt, samt andre velkjente krigsrekvisitter. Dette er en klassisk Hollywood-fremstilling av den 2 verdenskrig, på godt og vondt. Godt fordi den likevel med sine sterke skuespillerprestasjoner og enkelthendelser uansett klarer å formidle mange av tidens håpløsheter, vondt, fordi det altså er for glossy formidlet filmatisk, noe som gir det hele en litt flau bismak. Vil man dog ha nettopp en slik fremstilling av krigen, så vil ”Boktyven” nok falle svært godt i smak.