De senere år har det blitt en nærmere liten eksplosjon i ”found footage”-genren, altså skrekkfilmer som visstnok viser funnet kameraopptak, og da selvsagt av fæle og fryktelige hendelser, gjerne hvor alle involverte er døde. Materialet skildrer altså hva som skjedde, ofte rått og brutalt, ”uklippet” råmateriale. Den virkelig store første kommersielle gullfilmen i så måte ble ”The Blair Witch Project” fra 1999. I årene etter har vi altså sett en haug med slike filmer, og bare for å nevne noen; ”Cloverfield” (2008), ”Diary of the Dead” (2008), norske ”Trolljegeren” (2010), og ikke minst den enormt populære franchisen ”Paranormal Activity” (2007-2014).

Amerikanske ”Quarantine” fra 2008 har Jennifer Carpenter ("Dexter") i hovedrollen og er en direkte remake av den spanske ”Rec.” fra 2007. Sistnevnte er gjenstand for fokus denne gang, og sjelden har vel nettopp noe found footage opplevdes så forstyrrende fælt og overraskende som i denne skrekkrullen! (NB: videre følger enkelte spoilers rundt handlingen i starten av filmen).

Opplegget er som følger… En tv-reporter og en kameramann fra en spansk tv-kanal skal følge og dekke en dag på jobben hos brannvesenet i Barcelona. Følgende starter det hele som en blanding av uredigert materiale mellom bevisst opptak fra brannstasjonen, og opptak innimellom disse. Plutselig går alarmen på stasjonen, og reporteren velger å utnytte muligheten til å bli med på utrykningen. Den tilsynelatende vanlige brannutrykningen går til en bygård midt i sentrum av storbyen. Her har en eldre kvinne ringt brannvesenet og når de ankommer høres forferdelige skrik fra leiligheten hennes som ligger lengre oppe i etasjene.

Tv-teamet nøler først, men følger så brannvesenet når de bryter opp døra til leiligheten. Her blir de møtt av rabiat gammel kjerring, tydeligvis fullstendig gal og vill, og hun biter en politimann før hun til slutt blir skutt. Imens blir bygningen stengt av politi og militæret, mens et knippe av de boende menneskene, brann- og tv-teamet forblir innestengt i bygningen.

Først starter altså ”Rec.” som en hvilken som helst ordinær dokumentar/tv-dekning av brannvesenets arbeidsdag i Barcelona. Som seer aner man ikke noe som helst hva som skal skje og man sitter derfor og er veldig sårbar både hva handling og overraskelser angår. Genialt! Når det så plutselig skjer noe som tydeligvis ikke er helt som ventet, skjer det noe helt spesifikt både med stemningen og uhyggen i filmen. Ikke bare blir ting bokstavlig talt fortettet ved at folkene blir innestengt i denne bygningen, det skrus plutselig inn en angstfylt stemning som man nærmest kan ta og føle på, mye selvsagt takket være doku-preget og naturlig og troverdig skuespill for øvrig. Det hjelper også godt på troverdigheten at det nettopp er spansk tale og location, for hadde dette vært en amerikansk film så ville den vært farget av nettopp dette; som å være bare nok en amerikansk skrekkfilm.

Andre elementer som assosiativt burde gi små frysninger på ryggen i en slik setting er en liten jente blant beboerne som er syk og visstnok har problemer med mandlene, noe man selvsagt ikke bør ta for god fisk. Jenta blir stadig dårligere og dårligere, og jammen meg er ikke den lille hunden deres der også, syk og dårlig. En miljøinspektør blir etter hvert loset inn i bygningen. Er det et virus som har slått seg løs i bygningen mon tro? Er flere av folkene allerede smittet, og vil man i det hele tatt overleve denne natta?!

Uten å røpe for mye kan man trygt si at det dukker opp flere rabiate ”mennesker” etter hvert. En nøkkel som kan åpne kloakksystemet under bygget synes etter hvert å være de innestengte menneskenes eneste løsning for å slippe unna skrekkscenarioet. Problemet er bare at denne ligger et sted oppe i tredje etasje, hvor både lys og sikringer er slått av for lenge siden. Når kameramannen og reporteren hele tiden insisterer på å filme og dekke dette, blir vi vitne til folkenes panikk, redsel og kaoset som tidvis oppstår. At det meste foregår i mørke, duse og forstyrrende ekle omgivelser hjelper ikke akkurat på våre nerver heller, for man vet aldri hva som kan dukke opp rundt neste hjørne.

Sluttdelen av ”Rec.” makter å skru angsten ytterligere stramt til. Selv om det selvsagt blir noe søkt over handlingen her, så er den likevel akk så vemmelig, creepy og skremmende og overvære! Tematikken dras dog et hakk videre her fra klassikere som ”Exorcisten” og liknende filmer, noe som for så vidt er helt greit og faktisk aldri så lite tøft gjort får man si. Tilbake til slutten… vårt lille tv-team befinner seg nå i øverste del av bygningen og inne på et rom blir kameramann Pablo plutselig angrepet av noen/noe slik at lyset på kamera blir ødelagt. Stive av skrekk og redsel må våre to venner forholde seg musestille i håp om ikke å bli oppdaget. Pablo skur så på kameraets nattsyn-funksjon. Det vi nå får se avdekker noe som er, tja…, la oss si mindre vakkert og trivelig, og kampen mellom liv og død når sitt høydepunkt, mens angsten og spenningen sitrer i oss som overværer dette!

Den enkle men svært effektive bruken av dokumentar-preget, med håndholdt kamera og tilsynelatende tilfeldig handling, er noe som klart er veldig effektivt om det i hvert fall gjøres på en bra måte. En slik film krever et veldig godt kameraarbeid, for å danse, hoppe, sprette og løpe med et kamera, samtidig som det samme kameraet skal fange akkurat det riktige i bildene vi publikum skal se, krever stor presisjon og planlegging, utvilsomt.

Til å være en film av dette slaget, altså skrekk, grøsser og liksomdokumentar med skrekktema, fikk ”Rec.” overveldende gode kritikker selv fra filmjournalister. Dette er ikke så rart, for filmen klarer altså å spille på disse nevnte enkle filmatiske grepene, men samtidig også være oppslukende, forstyrrende vemmelig og uventet, samt klaustrofobisk i all sin rotete handling. Selvsagt kan all virraken, skrikingen og skrålingen bli i overkant mye for enkelte, for akkurat noe lavmælt film er "Rec." altså ikke. Filmen er slik også slitsom å se rent fysisk, både for øyne og ører, og ikke bare for nervene.

Om du virkelig liker å sitte på nåler, bli overrasket og ikke har for vane å gjemme deg bak sofaputene hver gang det blir litt spennende, ja så bør spanske ”Rec.” virkelig kunne bli en liten prøvelse for nervene dine. To oppfølgere er laget, og den fjerde filmen er på vei. Se bort i fra disse, samt også den amerikanske remaken, og ta deg tid til originalen, for denne sitter altså som et skudd! Filmen finner ikke opp kruttet på nytt, men utnytter det altså overraskende godt, og faller slik faretruende nært en moderne skrekk-klassiker.