Den temmelig galne Doktor Proktor har ved et uhell funnet opp verdens kraftigste prompepulver. To av barna i nabolaget kommer en dag på besøk, og et uvanlig vennskap og foretningsprosjekt oppstår. Lise og Bulle vil nemlig hjelpe Proktor med å bli verdenskjent for sitt prompepulver.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Jo Nesbøs bøker om Doktor Proktor har slått så godt an blant barn. Her blandes virkelighet og fantasi på enherlig vittig, og gal måte, akkurat så barnslig og vilt som man liker ting om man er barn. Koblingene til landsfader Roald Dahl er ubestridelig overtydelige, og også filmen viser hvor mye som kan minne om den norsk-britiske forfatterens miljø og universer.

Filmatisk har man lagt seg på en stil som gjør at denne historien likner mye på blant andre ”Charlie og Sjokoladefabrikken”, ”Matilda” og ”Alice i Eventyrland”. Tim Burton light, om man vil. Gledelig er det videre at det funker! Selvsagt mye mer nedtonet, beskjedent og ”billigere” enn i en Hollywood-film, joda, men de typete karakterene er morsomme, fargerike og rimelig velspilte, nok til å holde oppmerksomheten på sultne barn oppe får man tro. Selv om vi voksne snart kanskje begynner å få enkelte norske skuespillere i vrangstrupen av gjenbruk, så vil nok barn sette stor pris på disses overskuespilleri, typete karaktertrekk og selvsagt bokstavlig talt propehumoren.

Regissør Arild Fröhlich har gjort barne- og ungdomsfilm før i ”Pitbullterje” og ”Fatso”. Med et begrenset budsjett og øvrige rammer har han likevel fått til mye. Foruten den nevnte prompehumoren forsterker også et tidvis grovt språk, rare karakterer, skumle dyr, effekter og scenografi en underholdningsfaktor som barn vil storkose seg med. Fröhlich skal også lage oppfølgerfilmen i ”Doktor Proktors Tidsbadekar” som kommer i 2015.