| Logo
Anmeldelse av Elsk meg - Film (2013)
Film: Elsk meg (2013)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Hanne Myren
Spilletid: 80 min
Datoer:
| 2014-03-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.4 av 6
Keyword: Sjalusi

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)



Anmeldelsen:

Troverdig om ungdommelig usikkerhet

Publisert: [ 27. Mars 2014 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:

En ung kvinne lengter etter å bli elsket og frykten for å bli avvist er hele tiden til stede. Sjalusi, usikkerhet og feighet er sentrale ingredienser i denne delvis virkelighetsbaserte historien til personene i hovedrollene.

Anmeldelse:

Maria på 20 år er ensom, rastløs og impulsiv, og selv om hun har kjæreste i den mer jordnære og tålmodige Adam, sliter hun med å forsone seg med sin fortid og forholdet til faren som har kommet og gått gjennom hennes oppvekst.

Hanne Myren har tidligere gjort blant annet dokumentarfilmen ”Jenter” i 2007 og produsert til sammen 20 dokumentarer og kortfilmer. Nettopp dokumentarpreget er sterkt til stede også i ”Elsk meg”, en film som altså delvis er basert på Maria og Adam i hovedrollene. Filmatisk er det en dokumentarisk stil, enkel, nærgående, observerende filming, med tilhørende smått ustødig filming. Dette grepet funker godt, blant annet fordi vi her får mye tanker, følelser og mellommenneskelige settinger og dialoger.

Julia Wildschut og Ahmed Wasty i hovedrollene har en veldig god kjemi og fungerer videre både troverdig og avslappet balansert i sine karakterer. Vi tror derfor på dem, noe som selvsagt er helt sentralt i sammenheng med et slikt personlig drama. Balansen mellom handling, bildeutsnitt og fremgang funker også bra, men i lengden kan man muligens savne både overraskelser, vendinger og variasjon i tematikken og blant karakterene. Innen filmen er slutt så sitter man igjen men inntrykket av at historien er noe uforløst og slik litt triviell.

På den ene siden kan man kjenne seg godt igjen i veldig mye her. Både ungdommens rastløshet, variasjoner i hverdagen, samt par- og kjærlighetstematikk er noe mange klarer å relatere seg til, og skildringen av nettopp dette forholdet setter slik fingeren på mye interessant og viktig. Den ofte pene, rolige og ikke-insisterende måten dette formidles på i de ulike scenene er behagelig og pent gjort.

”Elsk meg” blir til slutt en litt småtung affære, i hvert fall om man har tenkt å nå ut til alle og enhver. Om man som publikummer har noen år på baken, eventuelt står midt oppi en livskrise eller to, ja så kan dette særlig fint bli en gjenkjennelig og fin filmopplevelse.