---

Ingress:

Ellen Ripley sover sin søteste søvn i cryo-røret sitt, etter hendelsene i "Aliens" (1986), da en varmeutvikling utløser evakueringsprosedyren ombord på romskipet SULACO. Den gjenlevende besetningen blir nå skutt ut i rommet ombord en evakueringspod. Denne krasjlander nå på planeten "Fiorina 'Fury' 161", ved en straffekoloni med kun mannlige beboere. Hjem for de mest hardbarka kriminelle. Disse har ikke sett en kvinne på mange år. Men det er ikke bare den mannlige dominansen som blir truet, for Ripley mistenker snart at hun har brakt med seg en blindpassasjer.

Anmeldelse:

Alien 3 er en svært undervurdert film. En av grunnene til dette, kan være at regissøren ved flere anledninger har uttrykt sin misnøye med filmen. Dette var en utrolig rotete produksjonsprosess, som gikk gjennom utallige omskrivninger, før man klarte å få filmen ferdig. Dette var David Finchers spillefilmdebut som regissør, og han ble stadig vekk plaget av bedrevitende krefter i filmstudioet, som mente at Fincher burde forme filmen etter deres hode.

En annen grunn til at denne har blitt såpass undervurdert, er muligens folks forventninger. For etter to høyteknologiske filmer, hadde nok de fleste forventet seg en real effektbombe. David Fincher valgte istedet å gå den motsatte veien... (Vel... Om dette var hans valg, eller om det var andre krefter som sto bak denne nye retningen, er litt usikkert, men jeg skal komme tilbake til dette når jeg nevner de to forskjellige versjonene av filmen som foreligger.)

Filmen begynner der "Aliens" (1986) sluttet. Her havner Ripley i en gammel og nedslitt straffekoloni på en avsidesliggende planet. Og det er ganske begrensede ressurser hun har å hjelpe seg med. Men dette gjør ikke filmen noe mindre effektiv, tvert imot. Hvordan overliste en 'Alien' uten hi-tech våpen? Her gjelder det å være kreativ.

Filmen er uovertruffent klaustrofobisk, og vi får blodpumpende panikkjakt gjennom trange ganger.

Filmen finnes i to helt forskjellige versjoner; Theatrical Cut og Special Edition Assembly Cut (som kom i 2003). Det verserte lenge rykter om at The Assembly Cut var den lenge etterlengtede David Fincher Directors Cut, men dette stemmer ikke. David Fincher hadde ingenting med denne nyklippede versjonen å gjøre. Assembly Cut varer i over 30 minutter lengre enn Theatrical Cut, og gir oss et helt annet innsyn i historien. Denne versjonen inneholder også flere teknologiske sci-fi elementer, som var akkurat det mange savnet fra originalversjonen.
Men hva er best, Assembly Cut eller Theatrical Cut? Et virkelig vanskelig spørsmål, siden begge versjonene byr på helt forskjellige opplevelser.
Personlig har jeg store problemer med å velge, så derfor sier jeg: "Ja takk, begge deler!" Enkelte ting fungerer bedre i Theatrical versjonen, mens andre ting igjen, er langt bedre i Assembly Cut versjonen.

Et lite eksempel på hvordan begge disse versjonene kommer i en slags konflikt med hverandre:
ADVARSEL: I dette avsnittet kan det komme enkelte små SPOILERS!
I Theatrical Cut versjonen, angriper 'facehuggeren' en hund. Vår nye Alien kommer da ut av en hund. Og siden Alien opptar arvematerialet til verten, får den nå enkelte hundeegenskaper. Dette passer godt med handlingsmønsteret til monsteret i denne filmen. MEN, når Alien fødes, er den nesten fullvoksen, og egentlig alt for stor til å komme ut av en hund. I Assembly Cut derimot, er det en okse som er vert for Alien-embryoen. Størrelsen til den nyfødte Alien, passer langt bedre med tanke på at den kommer ut av en okse... Handlingsmønsteret derimot, passer fortsatt best med hundens oppførsel og gemytt.

Hva som egentlig var Finchers visjon, er vanskelig å svare på, men siden scenene som finnes i Assembly Cut versjonen ble filmet, var det kanskje hans opprinnelige plan at disse skulle inkluderes i filmen.

Så jeg vil kanskje anbefale at du ser begge versjonene, da dette ikke føles som to versjoner av samme film, men snarere som om begge versjonene skaper en slags helhetlig surrealistisk symbiose av hele historien. Theatrical Cut og Assembly Cut, har begge sine helt klare styrker. Personlig vil jeg kanskje anbefale deg å se Theatrical Cut først, siden sluttsekvensen i denne er overlegen.

David Fincher skulle etter denne filmen, vise seg å bli en av Hollywoods mest spennende regissører fremover (bare spar meg for den håpløse suppa "The Curious Case of Benjamin Button" (2008)). Men ikke hør på alle kritiske røster, faktum er at dette er en perfekt avslutning på Alien-sagaen. En perfekt trilogi!

... Men så er det alltid noen som skal ødelegge: ...For i 1997 kom "Alien Resurrection". Riktignok ikke en ren møkkafilm, for vi har alle sett langt verre, og den er jo en litt underholdende film på sitt vis. Men dette var en fullstendig overflødig og unødvendig affære. Jean-Pierre Jeunet har laget mange interessante filmer, men det virker ikke som om Alien-universet var helt hans miljø. Og det samme kan nok sies om Winona Ryder, som virker rett og slett malplassert i Alien Resurrection. Selv Sigourney Weaver, som ellers er en strålende skuespiller, virker uinspirert og uinteressert i den fjerde filmen. En film som egentlig aldri burde blitt laget. I min verden sluttet sagaen med nr. 3. Punktum.

Så for meg, vil Alien alltid være en trilogi og ikke en tetralogi... Ja for det heter nemlig det, for quadrilogy er egentlig bare et oppdiktet ord, brukt i markedsføringsøyemed.