Hazel og Gus er to ekstraordinære tenåringer som deler en skarp humor, en forakt for det konvensjonelle, og en kjærlighet som tar dem på en uforglemmelig reise. De har begge kreft, og møtes igjennom en støttegruppe for kreftrammede og utvikler et forhold som skal gi dem både gleder og sorger og utforsker det morsomme, spennende og tragiske i livet ved å være forelsket.

”The Fault in our Stars” er basert på den bestselgende boken ”Faen ta skjebnen”, og la oss bare si det med en gang, dette bør virkelig bli også en bestselgende film! Makan til slagkraftig og vondt menneskelig drama er ikke hverdags fra Hollywood!

Misforstå meg rett, for filmen har mye klassisk og ordinært ved seg blant annet i narrativ utvikling, karakterer og annet. Men, filmen klarer likevel å berøre som tusan i all sin higer etter å være ørlite mer ærlig, realistisk og menneskelig enn de aller fleste oversminka og falskt glatte liksom-dramaene fra denne kanten av filmverdenen. Dette er knallsterkt levert, over nærmest hele fjøla.

Shailene Woodley i hovedrollen har en skremmende naturlighet og en avslappet troverdighet over seg, synes verken å over- eller underspille. Hun virker rett og slett bare som et naturtalent i alt hun gjør, enten det er i gjennombruddsdramaet ”The Descendants”, actionthrilleren ”Divergent”, eller i enda et menneskelig drama som dette her er. Hennes motspiller i Ansel Elgort, som hun også spilte mot i nevnte ”Divergent”, er tilsvarende sjarmtroll og lett å like, og sammen har de en utrolig sjarme, utstråling og kjemi som virkelig smitter.

Regissør Josh Boone har kun gjort en film tidligere men synes å ha et godt grep om dette dramaet som først og fremst er befriende tom for mye overtydelig sentimentalitet, selvsagt mye grunnet manus og karakterene som avskyr blant annet nettopp slike former for falskhet. Sentimentaliteten og de vonde følelsene ligger dog likevel smørtykt oppunder hele historien, og kanskje derfor er det også at det når det først renner over, ja så renner det virkelig over av tårer her. Balansen mellom alvoret, tristheten, distansen og humoren til det hele er herlig og dyktig gjort, samtidig som at utviklingen og det narrative løpet ruller godt, hele veien.

”The Fault in our Stars” er absolutt ingen gladfilm, bare for å ha sagt dette, men samtidig behandler den tematikken rundt ungdom, kreft og kjærlighet så stødig, troverdig og vondt godt at den lett posisjonerer seg i den absolutte toppen av filmatiske ungdomsdramaer igjennom tidene! Det hele kan dog mistenkes tidvis for å bli litt vel for ”filmatisk”, blant annet i hvor overglad, positiv og distansert enkelte karakterer tar ting som hender. I likhet med hovedpersonene prøver derimot ikke regissør Boone å desperat trekke tårene ut av oss, de bare kommer, og så til de grader også, grunnet filmens måte å nettopp ikke være overkalkulert på. ”The Fault in our Stars” er på én og samme gang både vakker, respektfull balansert og virkelig kjempevond å overvære.