En politimann fra New York etterforsker en rekke grufulle drap som skal vise seg involverer okkultisme og demonbesettelse. Ralph Sarchie må derfor hente hjelp fra en rebelsk prest i saken som er ulik noe annet han har opplevd. En morder er løs i byen og presten er overbevist om at okkulte krefter er involvert. Den skeptiske Ralph blir ikke rart nok stilt overfor utfordringer som paranormale krefter, tro og religion.

Regissør Scott Derrickson fortsetter sin reise i det okkulte og paranormale med denne gyseren, angivelig basert på reelle opplevelser. Derrickson står også bak den respektable ”The Exorcism of Emily Rose” fra 2005, samt den tidvis riktig så gufne ”Sinister” fra i forfjor. Denne gang befinner vi oss i et slags midtsjikt mellom disse to filmene, hvor vi i klassisk Derrickson-stil blir dratt med inn i marerittet på en både rimelig effektiv creepy måte, samt at realisme og troverdighet lenge står sentralt.

Lovende start

Første del av ”Deliver us from evil”, og da særlig begynnelsen, åpner både friskt, heftig og veldig interessant. Flere forskjellige settinger og arenaer skildres i forbindelse med uforklarlige hendelser, som soldaters skrekkopplevelser i Irak, via en vanlig familie i Bronx som hører merkelige lyder i kjelleren, til merkelige hendelser i en dyrepark. Til sammen skaper disse scenene både fæle og dirrende stemninger som lenge bygger opp nerveslitende spenning på et godt plan. Eric Bana som politimannen Ralph funker helt greit som den stadig mer plagede familiefaren som etter hvert får både det ene og det andre forstyrrende på hjernen ettersom etterforskningen skrider fremover.

Interessant nok er det i denne filmen for en gangs skyld mest mannfolk som blir besatt, i motsetning til nærmest alle andre tidligere djevelfilmer hvor det er kvinnene som ufrivillig har slengt med kjeftesmella og har måttet slå seg fordervet i all viraken. Videre skal filmen ha ros for nettopp dette, for det blir faktisk et ekstra snev av troverdighet over dette når i utgangspunktet jordnære, intelligente og sterke mannfolk blir rammet av dette merkelige fenomenet.

Litt mer tilspissing savnes

Når det gjelder tematikk og spørsmål rundt tro og religion, tør heller ikke denne historien og filmen å ta noen dristige standpunkt, utover det man har sett før. Når presten konfronterer den ikke lenger troende Ralph om vesentlige sider ved tro og tvil, så byr ikke vår politivenn presten på særlig motstand eller diskusjoner rundt temaet. Dette er synd, for som publikummer sitter man og klør etter å stille presten spørsmål som om hvorfor det alltid bare er troende som blir ”besatt” og berørt av demoner, hvorfor aldri ikke-troende, og så videre. Der man i det minste i ”The Exorcism of Emily Rose” ble stilt overfor to mulige fortolkninger av det paranormale, blir man denne gang formidlet det hele veldig overtydelig og insisterende.

Overtydelighet bryter ned spenningen

Videre blir filmens andre halvdel, med sin voldsomme slutt, også mindre spennende, for som så alt for ofte i slike filmer faller også spenningen og skrekken mye sammen når selve ondskapen blir avslørt og vist for tydelig. Til slutt kommer den ventede og genreselvsagte eksorsismen, et ritual som skal drive støggen utav den eller de besatte stakkarsene. Her kjører Derrickson alt for voldsomt på, som for å overgå sine to forrige filmer rundt temaet, og slik kjører over både snev av troverdighet og skrekk på veien.

Med genretypisk insisterende og bråkete skrekkmusikk blir rabalderet ikke akkurat mindre slitsomt, og man blir lettet når det hele er over, men….særlig skremt, nei det blir man dessverre ikke. Da hjelper det mindre at mørke og bra scener bringer ørlite god stemning til handlingen som ellers også er noe ujevn rundt humorbruk og skvettescener. Etter regissør Derricksons to forrige skrekkruller blir ”Deliver us from evil” derfor et lite skuffende tilbakesteg og virker litt forhastet, både som skrevet historie og som virkelig skummel djevelskrekk.