Den 17 år gamle Isabelle er med sin familie på sommerferie hvor hun opplever en liten flørt av en tysker i Victor som hun også mister jomfrudommen til. Men, den første gangen var ikke slik hun hadde forestilt seg, og tilbake i Paris lengter hun etter mer erotisk erfaring, hvilket leder henne ut i et farlig seksuelt spill.

Regissør Francois Ozon er tilbake med nok et oppslukende blikk på mennesker og våre mange rare vaner og lyster. Denne gang er det den seksuelle oppvåkningen til tenåringsjenta Isabelle som skildres. Ozon slo virkelig igjennom med den erotiske thrilleren ”Swimming Pool” i 2003 og hans utrolig sterke ”I de beste hjem” fra 2012 viste hva som ligger av styrke og kvaliteter i denne franske regissøren. I ”Ung og vakker” kommer etter hvert også thriller-tendenser inn i bildet, men det hele dabber av og konsentrerer seg heller mer om det menneskelige dramaet rundt Isabelle og hennes familie.

Hovedrollen som Isabelle blir spilt helt fortreffelig av Marine Vacth. Hun ER smellvakker, og virker som en klassisk pen, ung fransk modell der hun med sitt voksne ytre lengter seg til noe mer enn hva den kjedelige hverdagen bringer. Hun er pr i dag 24 år og spiller 17 år, noe som blir litt ironisk å tenke på i ettertid, men likevel… poenget er at hun skal se voksen ut for sin alder. At hun spiller knakende troverdig og tilbakelent uanstrengt er uansett et faktum for den ikke spesielt erfarne skuespilleren. Sterkt!

Man stiller seg fort spørsmål som ’hvorfor’ og ’hva er hennes interesse i dette’ rundt det at Isabelle oppsøker eldre menn for sex. Er det erfaring, både aldersmessig og seksuelt hun vil ha, tenner hun på dette, eller er det også for pengene hun gjør det? Kanskje er ’se og bli sett’ i denne sosiale mediehverdagen den nye folkesykdommen? Ozon gir oss ingen tydelige svar på noe, han bare viser og forteller, men gjør dette så realistisk og udramatisk at det på den ene siden er behagelig og fascinerende å overvære, uten at det blir verken smakløst, frastøtende eller for dristig til å vekke oppsikt. På den andre siden forblir ting nettopp såpass ”flatt” og usensasjonelt trivielt i måten Isabelles ungdom skildres på at man jo bare må spørre seg igjen, på vegne av både regissøren og Isabelle; hvorfor?

Det er dog altså noe forfriskende og behagelig over denne ikke-insisterende holdningen i regien, at flere spørsmål henger åpne i luften, noe jeg regner med er 100% bevisst gjort av Ozon. Men hva sier han så med dette da, at det er helt greit å gjøre slik Isabelle gjør, selge seg til eldre menn? Forsøkes det å si at det er mer normalt enn man tror, og heller ikke spesielt ufarlig? Det største motivet til filmen kan man likevel tolke som å være av det fordomsfrie slaget, at om en kvinne velger å selge seg og så videre, ja så skal man ikke nødvendigvis dømme henne nord og ned fordet. Selve slutten er enda mer åpen, eventuell kald som Isabelle selv er, og forsterker slik inntrykket av denne ikke-fordømmende tonen fra regissøren, at Isabelle også går vinnende og sterk utav erfaringene tross alt og har livet foran seg.

Slik forblir ”Ung og vakker” nesten dokumentarisk i sin nærmest observasjonelle tendenser, uten de helt store insisterende linjene fra regissør Francois Ozon. Dette er en pen fremstilling, realistisk og befriende på en og samme gang, men mangler slik likevel litt brodd og spisse kanter. Ozon har tidligere vist at han evner både å være dristig og uforutsigbar, derfor blir denne filmen den litt mer strømlinjeformede i hans katalog. Likevel, som alltid med Ozon er dette en sterk og pen en, absolutt verdt et blikk.