Lauren og Jim er begge single med barn, og møtes på en blind-date, bare for å oppdage at de begge misliker og hater hverandre etterpå. Men når begge bestemmer seg for å dra på ferietur til samme sted, blir de nødt til å forholde seg til hverandre. På et luksusresort i Afrika i en hel uke må deres to familier forsøke å holde hverandre ut!

Vel, her ligger det an til klassisk forviklingskomedie altså, noe det da også blir, i like klassisk enkel slapsticksjargong alá Hollywood. For å ta det beste først… Det er herlig å se Drew Barrymore igjen, hun har ikke akkurat spilt i flust av filmer de siste årene, men heller produsert tv-serier som blant andre ”Tough Love” og ”Charlie’s Angels”. Sammen med gørr kjedelige Adam Sandler, som virkelig må være bransjens minst interessante skuespiller, skapes ikke akkurat krutt kan man si. Likevel, som et tradisjonelt vanlig par funker dette dog greit nok.

La oss bare slå fast at ”Blandede følelser” ikke noen gang verken forsøker eller prøver være noe annet enn det den er og vil være, en enkel og vittig hverdagskomedie, som tidvis treffer både gode poeng og humorvibber, men som også like ofte skjemmes sterkt av mer flaue svakheter. Manus, klipp, timing og effektive poeng klusses alt for ofte til og forblir halvhjerta, samtidig som mer sære elementer som en viss frekk humor innimellom faktisk hever underholdningsverdien a bit. Barna i familien er også noe av det mer positive og humoristiske i sine mer eller mindre sjarmtrollutgaver.

Overtydelige dumheter i manus og humor er dessuten ofte så overdrevet at man nesten må berømme filmen for slik å klare å bli veldig uselvhøytidelig, så ikke så verst bare dét! Det er også noe små godbiter innlagt til oss litt mer voksne, referanser til eldre film og tv, noe som gir et fint tilskudd til filmen.

”Blandede følelser” gir også meg som publikummer svært blandede opplevelser innimellom. Rent helhetlig er det likevel godt at filmen altså ikke virker noe som helst selvhøytidelig, det tjener den godt på i lengden, en lengde som forresten er aaaaalt for lang. Det kan virke som man har slengt med alle de bortklippede scenene, også dem selvsagt av svært varierende kvalitet og humor.

Her går det mye i barn som er frekke og nesevise, men som gradvis blir snillere og snillere, i takt med at singelmamma og singelpappa også like gradvis blir mer omgjengelige med hverandre. For jeg skuffer vel ikke mange når jeg røper at det går bra til slutt, og at de to familiene finner gleder og sjarm i hverandre tross sine forskjeller. ”Blandede Følelser” er like forutsigbar som en Grandiosa, og like formelpreget som genrekonvensjonene alltid er. Likevel er det faktisk vanskelig å bli grinete på dette tidvis sjarmerende enkle og vittige humormaset, typisk best passende som en bakrusfilm på en søndag. Enkel og grei for det den er ment til.