Et arkeologteam leter etter en mystisk gjenstand i katakombene under Paris og dypt der inne gjør de en grusom oppdagelse. Der nede strekker det seg nemlig milevis av katakomber hvor utallige sjeler har sitt siste hvilested. Teamet begir seg inn i den enorme labyrinten som rammer både hodeskaller, beinrester og etter hvert ganske mye annet også. Dypt der nede oppdager de hemmeligheten som katakombene ble bygget for å skjule.

Regissør John Erick Dowdle står bak den rimelig effektive ”Quarantine”, remaken av fantastisk vemmelige spanske ”Rec”. Også hans ”Devil” fra 2010 skremte sikkert mange, hvor selve djevelen viste seg å være tilstede blant en gruppe mennesker innestengt i en heis. Denne gang har han virkelig prøvd seg på å blåse litt krutt inn i en type genre som etter hvert begynner å telle veldig mange skrekkfilmer av typen found footage-stil, blandet med religion og overtrotematikk.

Selve miljøet og stemningene som oppstår underveis under bakken i Paris blir etter hvert riktig så creepy og skremmende. Før man eventuelt får gåsehud og hjertet stopper både her og der i løpet av filmen, etableres en kort og grei forhistorie om multitalentet og den svært så velutdannede Scarlett som sammen med en gruppe nysgjerrige særegenheter av noen mennesker går under jorden for å finne både skjulte rom, skatter og hemmeligheter med religiøse og overtroiske over- og undertoner. Nettopp her er det filmen begynner å halte, når hendelser, handlinger og (over)tro begrunnes nettopp i mindre troverdig religion og forskning som blant annet hevder å skjule både helvete, djevelen og kilden til helbredelse, nei faktisk intet mindre!

Det interessante er imidlertid at der de fleste slike skrekkruller faller pladask akkurat i det man fjerner seg fra realisme og troverdighet og heller går fullstendig over i det overtroiske og utrolige, ja der klarer ”As above, so below” å fortsatt klare å skremme og forstyrre. Midtveis kan det se ut som en billig og nyere versjon av Indiana Jones og gjengen som er på leten etter en gullskatt og ungdomskilden, men filmen hever seg både spenningsmessig og som fascinerende annerledes når våre venner tråkker ned i selveste helvetet, eller i hvert fall det som filmen påstår er nettopp helvete i den andre siden her under bakken. Flere scener blir der nede direkte forstyrrende fæle, overraskende og interessante, selv om historien altså også ødelegger litt for seg selv med alt religion- og mytetullet som omfavner det som skjer.

Enten det er kullisser og/eller locations som er brukt, klarer man å få frem et bra bilde på miljø, tilstander og stemninger som oppstår der nede under bakken. Klaustrofobisk blir det flere ganger, og mye av det skremmende med mørket, lyder og altså mangelen på lys er tidvis veldig effektivt utnyttet.

Filmen klarer å overraske fordi den leker seg med liknende scenarioer vi har sett før, og videre derfor bli mye uforutsigbar som skrekkfilm, noe som kommer veldig godt med. Til slutt sitter man nærmest og ikke helt vet hva man skal tro, mene eller føle, men at det etter hvert virkelig ble ganske så interessant og creepy, ja det klarer ”As above, so below” rimelig godt å stå for.