Matt Scudder er en tidligere NYPD politimann som nå livnærer seg som privatetterforsker. En dag blir han ansatt av en velstående narkolanger for å spore opp mennene som bortførte og drepte hans kone. Men jo nærmere Scudder kommer kidnapperne, jo mer skjønner han at dette ikke er noen vanlige kidnappere.

Regissør Scott Frank står bak flere manus til store filmer som ”Minority Report”, ”Tolken” og ”The Wolverine”. Her styrer han hele skuta bak filmen og har satt Liam Neeson i nok en thrillerhovedrolle ála ”Taken” og ”Non-Stop” fra tidligere i år. Det er unektelig noe fascinerende likandes og troverdig stødig i Neeson, hans naturlige ro, balanse og steinansikt. Han bare passer ypperlig i slike roller, roller som krever en standhaftig, uredd og stødig kar.

”A walk among the tombstones” er en mer eller mindre klassisk mørk thriller, mye i samme stil som David Finchers ”Seven”, fjorårets ”Prisoners” og egentlig utallige liknende krimmysterier. Det er en mørk og regntung New York-by som er settingen for dette kidnappingsdramaet som utvikler seg til å bli ganske så dramatisk. Det mørke preget av filmen reflekterer også handlingen og tematikken som blant annet omhandler noen kidnappere som er riktig så utspekulerte, smarte og skremmende.

Som thriller funker historien godt da den får oss både nysgjerrige og holder oss litt på pinebenken. Særlig smart er det også å ha satt den unge karakteren TJ opp i mot Neesons karakter. De to utgjør et spennende ”par”, og tilfører filmen noe særegent, fint og godt som man ikke alltid ser i slike filmer. Igjennom TJ ser vi også hvor kald, farlig og vond en slik storby kan være om man ikke har tak over hodet eller penger til stort. Filmen er dessuten basert på en bokserie av Robert Block, noe som gjør at Scudder og TJ trolig kommer til å møtes flere ganger i eventuelle flere filmatiseringer.

Likevel må det sies at ”A walk among the tombstones” aldri blir voldsomt spennende eller medrivende. Grunnet helt sentrale valg som er tatt i historien, faller nemlig spenningen betraktelig tidligere i filmen enn hva man kunne ønsket. Et for så vidt ærlig grep dette, men driven, spenningen og sulten fra oss som ser på faller nok litt bort grunnet dette. Igjen står liksom en helt grei thriller som bare delvis holder interessen oppe, blant annet med denne kidnappingen, de ansvarlige og med Neeson da, som med sin stødighet og klokskap besitter en god karakter man gjerne vil se mer av i eventuelle flere Scudder-filmer. Filmens handling er forresten lagt til sent 90-tallet, noe som tilfører den en herlig smått nostalgisk tone og hvor oversturende teknologi og utstyr er befriende fraværende. Filmens snev av god gammeldags thriller blir slik forsterket, og ender egentlig opp med å bli en film det er vanskelig annet enn å like ganske godt blant annet for sin stødighet, uten at den overrasker stort.