En gal vitenskapsmann, bortgjemt i skauen, forsker og eksperimenterer med store muterte kjempeedderkopper ...og dverger. Målet er å skape en superkvinne, og for å få til dette må han visst bruke edderkoppgift. Oppi alt dette, styrter et fly...

...og akkurat når man trodde ting ikke kunne bli verre, så ble det akkurat det. Mye verre. Når man trodde man hadde sett det verste bunnslammet filmverdenen hadde å tilby, dukker denne filmen opp, og knuser konkurransen.

Jo flere kokker jo mere søl heter det jo, og denne filmen har to regissører... Og begge har tydeligvis vært svært flinke til å søle.

Filmen ble påbegynt av Herbert Tevos, under navnet "Lost Women of Zarpa". Krangling og økonomi, gjorde at dette prosjektet ble skrinlagt. Flere år senere, ble filmen oppkjøpt av Ron Ormond, som fullførte filmen. Dette ble vel og merke, en helt annen film enn den i utgangspunktet var planlagt som.

Etter at dette flyet, som inneholder de rareste personligheter, krasjlander i skauen, får vi laaaaange scener med endeløst pjatt om ingenting.
Filmarbeidet er rotete og amatørmessig. Skuespillet er under enhver kritikk. Manuset er... Eh... Hvilket manus? Tror dette best kan beskrives som 'filmmaking-on-the-go'.

MEN ingenting er verre enn musikken! Å herre-fader-vår-du-som-er-i-himmelen, den musikken! Pill råtten, amatørmessig 3-greps mariachi-musikk. Som aldri, ALDRI stopper. Det høres ut som om de har fått fatt i en skoleelev med en gitar, og alvorlige repetitive tvangsnevroser. Og dette kan umulig ha vært den flinkeste eleven i klassen heller, for musikken, som er banalt enkel, inneholder også enkelte feilskjær her og der.

Musikken stopper, og jeg puster lettet ut... Men så; et par minutter senere, erre på'n igjen. Og slik fortsetter det.

Mot slutten ler jeg. Men dette er ikke en fornøyd latter. Det er en oppgitt og utmattet latter... For musikken går enda, og jeg kommer nok aldri til å få den ut av hodet.

Det er ikke ofte jeg sier dette om en film, for jeg mener at de fleste filmer har en misjon, selv hvor dårlig; men denne burde kanskje ha blitt liggende på hylla, uferdig.