Den foreldreløse Pinky havner på en spennende reise fra Abra Havn til det legendariske kongeriket Lama Rama. På skipet til selveste Kaptein Sabeltann bærer det av gårde for å finne skatten i riket, men hvor de først møter på den lattermilde Kong Rufus, hans skumle bror Prins Badal, vikingpiraten Bjørn Barsk og hans båttyver, med fler. Mens Pinky hjelper Sabeltann med å finne skatten, lurer han også fælt på hvem sin mystiske og fraværende pappa kan være, og får han svaret på dette?

Den suksessrike franchisen Kaptein Sabeltann er endelig klar for det store lerretet, denne gang med Kyrre Haugen Sydness i rollen som den grovrøstede og småskumle piratkapteinen. Originalen i Terje Formoe er dog med i en liten birolle, så er også datteren Janne. Et for øvrig stjernespekket norsk cast er tilstede i navn som Pia Tjelta, Tuva Novotny, Anders Baasmo Christiansen og Jon Øigarden, bare for å nevne noen. Hovedrollen i Pinky spilles av sjarmerende Vinjar Pettersen, og et generelt veldig rikt og variert karaktergalleri er med på å gi filmen og historien både liv, gnist, sjarm og humor. Det blir heldigvis aldri rotete med alle disse raringene, nei heller et fargerikt og underholdende driv!

Mest sjarmerende og morsom er uten tvil Anders Baasmo Christiansen i rollen som den smått fjollete og vittige kong Rufus, en kar som med herlige overdådige kostymer ler og tuller seg igjennom den ellers så gravalvorlige tonen som er i Lama Rama. Selve dette kongeriket er forresten flott og smått imponerende effektivt gjengitt og blir slik et både fascinerende og pent skue.

Det er for øvrig en veldig bra tone, et pent univers og en god finish som oser av ”Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama”. Regi er med erfarne John Andreas Andersen som har jobbe mye med nettopp foto og bildearbeid på mang en norsk kjent film. Her debuterer han som regissør sammen med Lisa Marie Gamlem som laget ”Mormor og de åtte ungene” i fjor. Det vises ofte at dette er tidenes dyreste norske familiefilm. Bare det at mye av innspillingen er gjort på location i sydlige strøk tilfører en ektehet, energi og et større omfang enn hva en mer dominerende studioversjon og etterpålagt landskap hadde kunne formidle. Det smaker tidvis som rene ”Pirates…”-filmene her, og finfine elementer som skutene, kostymer, landskap, byer, og spesialeffekter gir til sammen en varierende og spennende helhet for øyet som ser. En sjarmerende apekatt er også på sin plass, mens selve Lama Rama altså fremstår som appetittlig og spennende med alle sine gullbelagte skatter, bygninger, folk og mystikk.

For barn er det flust av humor her, dog selvsagt av det svært barnslige slaget, forståelig nok. Karakterene er varierte i alvor, tullekopper og klovner, enkelte litt vel overdrevne i fakter og teatralsk klassisk overdrivelse. Typiske klumsete enkeltkarakterer, den nevnte apekatten, skumle Sabeltann og prompehumor vil nok likevel underholde de minste, samtidig som empatien med Pinky nok vil røre de små også godt.

Som underholdende familiefilm gjør altså denne filmen mye riktig da den treffer på helt sentrale ting som interessante karakterer som man får engasjement med og rundt, samt leverer et audiovisuelt univers det tidvis er god schwung over. Likevel skal man jo påpeke at selveste Sabeltann til en viss grad blekner og havner litt i skyggen for sine medreisende, sånn i det store og hele. Originalmusikken er god og passende storslått, også den i rene ”Pirates…”-stil og ånd, mens kun et fåtall halvdaffe sanger for øvrig krydrer filmen. Skuffende må det vel også regnes med å bli at den mest kjente i ”Hiv og hoy” bare så vidt spilles noen sekunder i starten, noe som jo er synd.

”Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama” er i god grad storslått og overbevisende, og man får sjeldent den vonde bismaken som fort oppstår når vi her til lands prøver etterlikne våre storesøsken fra Hollywood. Ja, det er faktisk så bra innimellom at man må ta seg selv i å se etter hvor godt skuespillerne er dubbet til norsk, mens man da kommer på at de jo er norske. Slik blir filmen altså overbevisende stødig i seg selv, istedenfor en overbevisende ’wannabe’, noe som mye er takket være bruken av location og et miljø som er gull for hele filmen og produksjonen! Riktige ingredienser er tilført i detaljer og sjørøversk ånd, og resultatet har blitt en veldig underholdende film som vil få de minste til å måpe av begeistring. Interessant nok kommer det også en slutt som kan varsle en oppfølger, noe sikkert veldig få vil ha noe imot akkurat.