Arnaud og broren driver familiens snekkerfirma da faren nylig er død. Hans fokus skiftes imidlertid etter hvert fra jobben mot den beinharde Madeleine, ei jente som er besatt av å forberede seg på en post-apokalyptisk tilværelse. Når hun en dag melder seg på et sommerkurs med Forsvaret, slenger også Arnaud seg med, dette både for sin egen del, men også for å komme mer innpå den tilsynelatende iskalde Madeleine. Da militærkurset ikke viser seg og svare til forventningene, går de to sine egne risikable veier.

Denne regidebuten av Thomas Cailley vant en haug priser under årets Cannes-festival. Ikke overraskende, for ”De Kjempende” er både smart, medrivende, sjarmerende, samt vettug realistisk og troverdig.

Det som begynner som et litt knotete og beskjedent forhold mellom Arnaud og Madeleine skal vise seg å bli både dramatisk og lideskapelig, men innen den tid må de to igjennom en aldri så liten reise, noe særlig dette sommerkurset blir en prøvelse på. Første del av filmen er mer som et komediedrama, hvor både vittig manus og enkelte situasjoner morer med sin lavmælte form for sjarmerende og uanstrengte humor. Vi blir godt kjent med Arnaud, samtidig som den steinharde Madeleine innbyr til humring mang en gang der hun både svømmer med murstein på ryggen, moser rå fisk i blenderen på kjøkkenet og drikker det, eller bare ser morsk og kald ut. Arnaud på sin side er mer jordnær og imøtekommende, og sett sammen med guttejenta Madeleine mye mer myk og varm, men uten å bli for feminin. Denne kontrasten, både innen kjønn, personlighet og fremtoning skaper en herlig driv, sjarme og et filmatisk veldig effektivt og sterkt interessant filmatisk par. Det er et imponerende arbeid og skuespill av både Kevin Azais og Adéle Haenel som leveres, gjennomført stødig, troverdig og sterkt!

Selv om denne kontrasten i våre hovedpersoner gjør seg godt på lerretet blir den samtidig også ørlite overdrevet, særlig i fremstillingen av Madeleine. Dette er dog ikke noe såpass overdrevet og ødeleggende, men mer som flisespikkeri all den tid både skuespill og annet funker så bra som det gjør. Det er videre fascinerende å se hvor mange genre, typer, lag og toner denne filmen besitter. Fra den nevnte mer dramakomedie-liknende starten, via sitt mer hverdagsrealistiske og kritiske blikk, innom dørgende alvorstungt drama, til en varm og sjarmerende finne-seg-selv kjærlighetsberetning. Det er videre også mye smart i både manus, tematikk og karakterer her som gjør disse to unge voksne til filmatisk forfriskende og likandes.

På musikksiden er et friskt og passende elektronicasound valgt, noe som virkelig gjør seg godt i en tross alt ungdommelig setting og miljø. Bilder, setting og location er også såpass varierende og pent gjengitt at filmen føles frisk og rik også her. ”De Kjempende” er som et menneskedrama både en i seg selv sterk og solid film, og satt opp i mot mange liknende særlig amerikanske typer skildringer forfriskende troverdig, ekte, og bedre! Direkte imponerende blir det også da at en slik variert film funker så godt og lager så interessante toner, karakterer og stemninger, uten at det blir mer rotet og knotete i helheten. Det er lett og glede seg til regissør Thomas Cailleys neste film og hans videre filmatiske arbeider etter denne knallstarten.