Historien om Ray Kroc - en selger som forandret to brødres gatekjøkken, McDonald's til en av de største restaurantkjedene i verden med en kombinasjon av ambisjon, standhaftighet og hensynsløshet.

Man kan argumentere over hvor spennende denne historien faktisk er. Slem fyr stjeler en idè fra to andre, og tjener millioner av dollar. Uten at jeg nødvendigvis har noen konkrete eksempler her og nå, så tror jeg historien er full av slike episoder.

Når det er sagt, så tar jeg meg i å sammenligne filmen med Michael McIntyres standup eller filmen The Wolf Of Wall Street. McIntyre snakker ikke akkurat om kjempespennende saker på scenen, ei heller er historien i The Wolf Of Wall Street i utgangspunktet så fryktelig interessant. Men det er i hvordan historien blir fortalt som gullklumpen ligger - og det er nettopp dette som gjør The Founder til en severdig film.

Den når ikke helt opp til toppsjiktet av filmer riktignok. Foruten Michael Keaton og Laura Dern, så er ikke rollelisten akkurat full av toppskuespillere og regissør John Lee Hancock er (med all respekt) ingen Martin Scorsese.

Men den er sjarmerende. Man får en virkelig følelse av "feelgood" mens man får se imperiet McDonald's bygges fra bunnen av med brødrene McDonald og Ray Kroc i et produktivt samarbeid. Etter hvert, mens samarbeidet smuldrer opp, så gjør filmen litt det samme - men Keaton spiller såpass bra at han holder det hele sammen.

Jeg triller en firer på terningen for denne, men det er en solid firer...4+ om du vil. Både for at fortellingen av en strengt tatt uinteressant historie blir såpass sjarmerende, men også fordi Michael Keaton er en så sabla god skuespiller at du blir dratt med inn i verdenen av salgstriks han skaper i rollen som Ray Kroc.

En god, absolutt severdig film som f.eks vil passe utmerket på en søndag ettermiddag hvor du likevel har planlagt å ligge på sofaen.