En tsjetsjensk muslim tar seg ulovlig inn i Tyskland og blir en del av internasjonale terrorhandlinger. Mannen trenger desperat hjelp og leter etter formuen hans avdøde far skal ha etterlatt seg. Men, ikke noe av det den unge mannen forteller synes å stemme, og usikkerheten blant dem han kommer i kontakt med sprer seg. Er han en flyktning, et offer, eller aller verst, en ekstremist som planlegger terror?

Anton Corbijn har regissert denne spionthrilleren hvor Philip Seymour Hoffman spiller en av sine siste roller før han gikk bort tidligere i år. Sammen med ham står også Willem Dafoe, Rachel McAdams og Robin Wright, for å nevne de mest kjente her.

”A most wanted man” er en typisk underfundig, krevende og svært dialogbasert thriller som både stiller krav til og griper om oss som overværer den. De flere lagene med grupperinger og interesser i denne saken er spennende og drivende godt sydd sammen, trolig i klassisk John le Carré-stil, for dem som har bedre peiling på forfatteren bak boka og historien. Her er det relativt lite action og typisk overflatisk spenning, nei mer dirrende elementer både under og på overflaten blant spioner, politikere, politi og advokater.

Igjen er det fascinerende å se hvor stødig og tydelig Hoffman er i sitt skuespill. Han er et svært naturlig midtpunkt, samtidig som gode bikarakterer gir ham motstand og holder oppe et interessant rollegalleri. I starten av filmen kan det være både småkjedelig og trøttende å henge med, for spenningen er som sagt ikke akkurat overtydelig her. Holder man ut og følger med på det som utvikler seg får man da også betalt, og først til slutt ser man hvor delikat og imponerende sammensydd hele historien virkelig er.

Som et portrett på trolig mye reell aktivitet og arbeid rundt etterretning, politiarbeid og spionsyssel, er ”A most wanted man” også et interessant skue. Den viser hvor innfløkt, ekstremt krevende og vanskelig et slikt arbeid kan være, noe som bare gir filmen ytterligere dybde, substans og tyngde, i positiv forstand. På den annen side kunne det kanskje heller ikke skadet med litt mer fysisk action, sånn bare for å sprite opp det hele?

Denne thrilleren er altså en snakkesalig og litt tung film hvor hvem-lurer-hvem tematikken også står sterkt. På den ene siden kan man hevde den er litt treig, kravstor og gubbete i sitt dialogdrevne narrativ, men samtidig gir den et ”innblikk” og skildrer noe så grundig og sterkt at man umulig heller ikke klarer la være å bli fascinert. Som motvekt til ofte langt lettere og mer visuelt actiondrevne spionthrillere står derfor ”A most wanted man” ganske så sterkt.