Vinterstormen raser over Svalbard og drivisen kapsler inn Halvmåneøya. Her i dette isødet befinner tre barn seg, Julia og hennes to småsøsken Ida og Sindre. De er helt alene da de tok en skjebnesvanger feil og havnet langt borte fra fastlandet. Deres foreldre og politi leter desperat etter dem, vitende om at det er et helt hav imellom dem.

Historien er slik et klassisk barnemareritt, å havne langt hjemmefra og borte fra trygge omgivelser. Dette er noe som alle barn har opplevd på et eller annet nivå og som foreldre bør kunne huske igjen og relatere seg til. Nerven er altså i aller høyeste grad til stede bare på grunn av dette. Legger man til smått traumatiske elementer som matmangel, kulde, isbjørntrussel med mer, ja da burde ”Operasjon Arktis” ha godt med forstyrrende elementer i denne i verste fall skrekkfilmen for små barn.

Regissør Grethe Bøe-Waal står også bak ”Titanics Ti liv” som fikk flere prestisjetunge filmpriser. Historien om disse tre barna som havner i en liten hytte i Arktis starter både latterlig enkelt og smått utrolig, men slik må vel også nesten til for at tre barn skal kunne havne i en slik knipe. Storesøster Julia blir videre nødt til å vokse raskt opp, ta ansvar, og gjøre det hun kan for at de tre skal klare å overleve til hjelpen forhåpentligvis kommer. Moralen blir slik i stor grad at man må lære seg å mestre vanskelige ting i livet, at ikke alt skjer av seg selv, uten at man selv gjør noe med saker og ting.

En tøff lære dette, men en veldig nødvendig en også for så vidt. Det er sjarmerende barnskuespillere i aksjon her, ja faktisk overraskende gode på både blikk, grimaser og timing flere steder. Det er vanskelig som voksen å ikke se på denne handlingen nesten som et psykologisk eksperiment, hvordan barn oppfører seg og handler i en slik spesiell situasjon. Slik blir filmen også interessant for oss voksne, samtidig som at jo filmen på ingen måte er ekte eller helt realistisk utover dette. Det naturpolitiske innlegget rundt en stadig smeltende polaris er selvsagt overtydelig til stede i filmen, mens poenget utover dette, samt det å lage en spenningsfilm for barn synes vanskelig å finne egentlig.

Tidvis kan det dog bli noe kjedelig, for i uttallige tidsmessige skildringer, mens dagene går, skjer det forholdsvis lite i den lille hytta. Når det først skjer noe blir det fort ganske så skummelt, særlig for de aller minste. Med pene og vakre naturbilder tilføres en stemning og troverdighet som gjør at man virkelig føler disse tre barna er alene i dette isødet. Små tilskuere vil nok være ganske så utmattet og glade når det hele er over, for såpass medrivende er ”Operasjon Arktis” at effekten er sterk og god.