Et ungt par kjører seg vill på en øde landevei. Bensintanken er snart tom, så når de oppdager en person i veikanten, stopper de og ber om hjelp. Denne mannen råder dem til å oppsøke en bonde, litt lengre nede i veien. Når de kommer frem, blir de lovet hjelp... Men de må komme inn og vente litt først. Fruen i huset virker nervøs, og mannen i huset viser snart en litt underlig oppførsel. Snart oppdager man at mannen i huset har en helt spesiell plan for sine gjester, og at han i tillegg har noe å skjule.

Dette er en TV-film fra 1969, og må ikke forveksles med Larry Cohen-filmen om de muterte monsterbarna, med samme navn fra 1974.

Denne filmen er regissert av Larry Buchanan, en mann som aldri klarte å få skikkelig dreisen på filmskaping. Som regissør har han 29 filmer (som vi vet om) på samvittigheten, og ingen av disse kan påstås å være spesielt gode filmer. Enkelte kan nok vise et snev av potensiale, men filmene til Buchanan har en tendens til å klappe sammen ganske raskt.

Denne filmen har en ting som virkelig funker: Stemningen!
Den starter som en slags "The Texas Chainsaw Massacre" (1974), og det funker utmerket. Når disse to menneskene, som har havnet på villspor, kommer fram til gården, er stemningen både trykket og en smule creepy. Oppførselen til personene i huset forsterker dette, og man bare vet at det ligger noe faenskap og lurer.

Men så er det det da, at man har valgt å lage en monsterfilm. WHY???
Stemningen funker og filmen virker faktisk litt uhyggelig... I ca. en halv time. For da dukker nemlig monsteret opp, og jøye for et billig monster det her er snakk om. Nå blir alt bare den reneste komikveld, og filmen raser sammen raskere enn World Trade Center.
Men monsteret blir fort borte, og filmen klarer nå å bli en helt grei thriller igjen.
Helt til slutten, hvor monsteret gjør sin entrè igjen.

Monsteret dukker opp i totalt ca. 15 sekunder i løpet av hele filmen, og hadde man bare kunnet klippe bort disse scenene, så hadde vi sittet igjen med en ganske akseptabel thriller. Jaja, så lett kan man føkke opp en ellers ganske så brukbar film.

Deler av filmen har en veldig tydelig "Psycho" (1960) følelse, og hadde man bare ikke valgt å gjøre dette til en monsterfilm, kunne kanskje historien ha vært en helt annen. For slik den er nå, er denne filmen dømt til et liv i obskuritet og latterliggjøring.

Som thriller er denne slett ikke ille, men som monsterfilm er den en ren katastrofe.