|
Film: The Judge (2014)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: David Dobkin
Spilletid: 141 min
Datoer:
| 2014-11-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.5 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (34 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Godt spilt, men lite dristig rettsalsdrama
Publisert: [ 27. November 2014 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Den suksessfulle advokaten Hank Palmer returnerer tilbake til sin hjemby for å delta på sin mors begravelse. Vel hjemme får han vite at hans far, som er dommer i byen, er mistenkt for å ha myrdet en nylig fengselsløslatt mann. |
|||
|
Anmeldelse: Regissør Derek Dobkin står bak dette nærmest tv-filmaktige rettsalsdramaet som utfolder seg både sakte, grundig og sympatisk. Robert Downey Jr. er sønnen Hank, mens Robert Duvall er hans stae og standhaftige dommer-far. Sistnevnte storspiller og rører sterkt i sin karakter som mannen som går fra høyt ansett dommer til å plutselig bli både syk og anklaget for mord. Dramaelementene står altså i kø her, samtidig som også forholdet mellom Hank og hans to andre brødre, samt datteren og ekskona også bringer drama inn i historien. Hovedlinja er dog samspillet mellom Hank og faren, for disse to har mye uoppgjort fra fortiden, samtidig som det etter hvert blir åpenlyst at Hank må påta seg jobben med å få frikjent faren. Det er hårfine tendenser mot klisjétynget såpeopera og tåreperser i denne filmen, men hvor veldig godt skuespill og annen kvalitet gjør at det aldri vipper over i det mer kvalme slik sett. Til syvende og sist består filmen av to hovedspørsmål, hvorvidt Hanks far drepte den avdøde, og hvordan forholdet mellom far og sønn til slutt blir. Fint pakket inn i klassisk rettsalsdrama og flere likandes bikarakterer, blant annet av Vera Farmiga og Billy Bob Thornton, blir filmen aldri direkte kjedelig eller uinteressant, men forblir heller aldri noe annet enn en middels sterk dramafilm med godt skuespill. Den hadde slik videre tjent sterkt på å være mer uforutsigbar og frisk både her og der, isteden blir det noe hakket for tamt og safe over det hele. Det nevnte tv-filmpreget blir slik også ekstra påtrengende i en film som nok kanskje hadde gjort seg best å se nettopp på fjernsyn, om man ikke har noe bedre å ta seg til. Men ellers, Duvall er altså knakende stødig! |
|||