---

Ingress:

Basert på et av Japans eldste eventyr møter vi bambusbonden Okina som en dag finner en bitteliten jente på størrelse med en finger i skogen. Han tar med jente hjem til kona, og sammen oppdrar de henne i sitt lille hus utpå landet. Men, det er noe spesielt med jenta, for hun vokser unormalt fort, synes å ta til seg all kjærligheten fra sine fosterforeldre som voksekilde, og plutselig er hun blitt voksen.

Anmeldelse:

Denne utrolig særegne og håndtegnede animasjonen skiller seg merkbart fra filmer vi tidligere har fått fra mestrene i Studio Ghibli. Regi er ved Isao Takahata som sammen med legenden Hayao Miyazaki grunnla og skapte Ghibli-studioet i 1985.

Pappa Okina ønsker at jenta skal leve som en prinsesse, men livet videre for Kaguya, som hun får som navn, blir imidlertid ikke en dans på roser. Siden fortellingen er basert på dette eldgamle eventyret, ja så må man også sluke tilsvarende eldgammel tematikk, kjønnsroller, problemstillinger, og liknende. Kaguya må nemlig giftes bort må vite, og fem beilere blir tilkalt for at hun skal finne kjærligheten.

Rent visuelt og animasjonsmessig er dette en film som kan ta pusten fra deg, og det i all sin utrolige enkelhet, en enkelhet som er så minimalistisk, effektiv og nærmest ser uferdig ut, at det gang på gang slår en hvor effektivt bare noen streker kan skape i bevegelser, stemninger og som en helhet.

I motsetning til klassikere som ”Chihiro og heksene”, ”Det levende slottet”, ”Ponyo” med flere, er ”Prinsesse Kaguya” altså latterlig enkel i strekene, samt at fargene er kraftig nedtonet og sparsommelige. Slik blir nok filmen mye mer en animasjon for voksne, og også dens lange spilletid og langsomme narrative utvikling krever en tålmodig seer. Dette er altså ikke noe overglorete Disney-animasjon, nei nærmest det stikk motsatte innenfor genren. Den blir slik som nærmest å gå tilbake til starten på animasjonstiden, som en animasjonens førstefilm, hvor denne teknikkens enkelhet, velfungerende og slående effektive bruk av tegnestreker gjøres på mesterlig overlegent vis!

Det er ellers rent handlingsmessig at ”Prinsesse Kaguya” ikke likevel er så aldeles forferdelig medrivende, morsom og underholdende, dessverre. Hele tematikken starter jo friskt, eventyraktig og særegent, når den lille jenta blir funnet inni et lite bambusskudd. Men så blir alt tungt, langtrukket, konservativt og gammeldags. Etter hvert som Kaguya blir voksen, starter nemlig et slit uten like, for å prøve finne lykken, meningen med livet, samt at fosterforeldrene jo virker i overkant dumme og ikke forstår at tvangsekteskap absolutt ikke er veien til lykke. Kaguya fordrar ikke denne nye hverdagen, hun blir prinsesse vil-ikke og vil heller være fri, leke og leve livet tilbake i skogen hvor hun ble født. En skjebne som er forferdelig trist og vond venter dessuten også på henne, noe som gjør tristheten og gravalvoret enda mer påtrengende i denne fortellingen.

Så nei du, ”Prinsesse Kaguya” er ingen gladfilm, ei heller en feiende underholdende herlig typisk Ghibli film. Den er veldig voksen, historiens gammelhet oser overtydelig filmen igjennom, og slik blir ikke dette en like omfavnende barne- og familiefilm. Som animasjon anno 2014 blir den nok slik meget vanskelig å selge, men som historisk tegnet film er den et unikt produkt som absolutt bør stå høyt på animasjonshimmelen, langt over de fleste moderne animasjoner til og med.