---

Ingress:

Kolia lever et enkelt og tilbaketrukket liv i en liten by ute ved Barentshavet. Han bor der med sin kone og en trassig tenåring fra et tidligere ekteskap. Huset hans står på et nydelig sted med flott utsikt, rolig og idyllisk. Det synes også borgermesteren som har lagt sin elsk på eiendommen og akter å få den i sin makt. Med alle midler forsøker han få kloa i den, men Kolia har ikke tenkt å gi seg og får hjelp av advokatbroren sin for å holde på huset.

Anmeldelse:

Vi er imidlertid i Russland, hvor korrupsjon og helt andre skrupler enn vi her vandt med her hjemme råder, så borgermesteren har flere triks i ermet enn først ventet. Andrey Zvyagintsevs fjerde spillefilm er igjen et portrett på dagens Russland, noe han gjør på en helt fantastisk og treffende oppslukende måte!

Historien til Kolia og folkene starter svært enkelt, sosialrealistisk og rolig. Den rolige stilen er gjennomgående i hele fortellingen, men både svært uforutsigbare, utrolige og opprørende ting, små og store, skjer hele tiden. Som seer blir man sugd inn i dette nærmest dokumentarisk realistiske og svært velspilte dramaet hvor personlige tragedier er sterkt tilstedeværende. Utrolig nok er det ikke slik at filmen er dørgende deprimerende eller uten håp av den grunn, for små kimer av håp og godhet skinner likevel igjennom, heldigvis.

Som portrett på Russland blir vi tatt med på både mer eller mindre velkjent korrupsjon, både blant politikere, politi og innen kirken. Det er opprørende, provoserende og ikke minst må man spørre seg selv om det virkelig er så ille, den dag i dag? Man får bare ta regissøren på ordet, og selv om mange av staten Russlands mange usjarmerende sider slik utvilsomt kritiseres, blir mye av dette aldri for påståelig eller overtydelig i noen påstander. I tillegg skjønnmales heller aldri hoved- og bikarakterene, men skildres heller som de menneskene de faktisk er, igjen svært troverdig og realistisk.

Med Zvyagintsevs nære følging av pappa Kolia, hans sønn, kone, bror, med flere, blir vi sterkt tilknyttet dem, noe som også hever vår stadig større følelsesmessig relasjon til dem. Karakterene er også såpass velskrevet og forskjellige at flere lag med meninger og betydninger er å lese i dem. Manuset er dessuten fortreffelig herlig og bra skrevet og byr på flere overraskelser innimellom ,også morsomme. Skildringen av dette utkantslivet ved sjøen byr dessuten på fantastisk rå natur, inkludert imponerende dyreskjellett, fjell, klipper og vann som locationsområder.

Tittelen "Leviatan" spiller på et bibelsk vesen som bare Gud kunne temme, dette for å vise at kun Gud og ikke mennesker kan ha for mye frihet i livet, til å gjøre hva man vil, ubegrenset. Da ville vi nemlig brukt denne friheten til å såre hverandre, noe borgermesteren er et godt eksempel på, der han lager sine egne korrupte regler og får det som han vil på den ene og andre kriminelle måten.

”Leviatan” vant manusprisen i Cannes i fjor, Golden Globe nylig, og er Oscar-nominert til beste utenlandske film i år. Kolias tøffe kamp mot den russiske staten og kirka er en opplevelse som film, helt sykt bra regissert og skrevet! Som filmopplevelse byr den på noe nært, intimt og personlig sterkt, og samtidig har den så mange lag av fascinerende tematikk og kritisk overblikk at det er lett å bli fullstendig oppslukt av dette. Dens regi, skuespill, manus og filmatisk helhet oser gjennomført imponerende fra start til slutt. Historien er altså veldig russisk, med vodka så det flyter, korrupsjon og kalde miljøer og røff natur, men den er samtidig så universell menneskelig at mye også kunne foregått hvor som helst i verden, og nettopp her ligger mye av nøkkelen til at det hele blir så interessant!