Dave Skylark er den selvgode men ikke spesielt intelligente talkshowverten som sammen med sin produsent og kompis Aaron Rapaport leverer enkel og i bunn og grunn uinteressant sladder til det amerikanske folket. En dag får de seg imidlertid et så stort scoop at de bare må takket ja til det. Den nord-koreanske lederen i diktator Kim Jong-un er nemlig stor fan av showet og inviterer dem til å la seg intervjue, dog på nord-koreansk jord selvsagt. CIA får nyss i avtalen og ber Dave og Aaron heller likvidere Jong-un siden han sitter på avgjørende masseødeleggelsesvåpen.

Seth Rogen og James Francos aldri så lille spøk og spark til diktatorregimet i Nord-Korea har gått verden rundt de siste månedene, på flere måter. At filmen fortjener langt mindre oppmerksomhet enn det den har fått, er et soleklart faktum. Dette er både fordi reaksjonene fra diktatorregimet der borte selv skapte denne oppmerksomheten ved å være såpass hårsåre, men også fordi filmen i seg selv rett og slett ikke er noe særlig minneverdig.

Det går nemlig stort sett i det samme når Rogen og Franco lager slike enkle komedier som også ”The Interview” er. Deres samarbeid på filmer som ”Pineapple Express” og ”This Is the End” har gitt både friske og tidvis morsomme opplevelser, mens disse også samtidig speiler både ambisjoner og nivå med sin måte å forsøke å skape latter og moro på. Mer enn i noen av deres andre filmer spilles det her på drøssevis av rompe, tiss og homsevitser, ja det i så stor grad at det nesten virker desperat gjort fra skrivebordet. Heldigvis er karakteren til Franco litt enklere å like i all sin sprø uselvhøytidighet, mens Rogen er ganske så uinteressant og streit, slik han pleier å være i filmene sine.

Filmatisk er det mindre å utsette på dette, som alltid. Storslåtte scener både på amerikansk og koreansk jord fargelegger og gir en energi som er helt nødvendig for å holde dette flytende. Historiemessig er det selvsagt langt mer problematisk og forenklet, men selv om rompe og puppevitsene hagler mellom bildene, klarer de jo selvsagt å treffe litt blink, innimellom bare, noe som også så alt for ofte er typisk. Både Rogen og Franco begynner virkelig å virke litt for gamle til dette her nå, spesielt siden de har gjort det samme så mange ganger.

”The Interview” skal dog kunne roses for faktisk å tørre å spøke med et så betent tema som dette ved å sette et humoristisk blikk på reelle virkelige tilværelser og fakta. Det er utvilsomt tankevekkende å forlate salen og ha i mente hvor mye oppstyr denne filmen skapte, noe som jo nettopp er et bevis på hvor syke tilstander det er i Nord-Korea, når et land styres av folk som burde gjøre alt annet enn nettopp dette. Som satire og kritisk blikk på Nord-Korea, samt også seg selv som amerikanere, legger likevel ”The Interview” seg på en alt for dvask og overforenklet linje både tematisk og humoristisk til å bli beæret med betegnelser som hardtslående eller beundringsverdig. Det hele forblir derfor som en desperat, om enn tidvis småsjarmerende, verbal guttelek mellom bestekompisene Franco og Rogen, igjen, for filmen som i en periode så ut til å skulle starte den 3.verdenskrig.