Livet til den fremragende kvantefysikkforskeren Stephen Hawking er historien om en av vår tids største genier. Hawking ble lenket til rullestolen etter å ha blitt rammet av en motornevronsykdom, men han ga ikke opp livet av den grunn.

Basert på biografien til hans kone Jane Wilde Hawking, ”Travelling to Infinity: My Life with Stephen”, forteller filmen historien om geniet, men også mennesket Hawking, samt folkene rundt ham som hjalp ham igjennom mye hardt og utfordrende arbeid. Det vil si, Hawking lever fremdeles, er 73 år, til tross for at han helt tilbake på 60-tallet ble gitt kun to år igjen å leve, en nærmest uforståelig bragd i seg selv.

Historien om Hawking kan for utenforstående kanskje høres ut som noe tørre saker. At mannen mest er kjent for sitt arbeid innen fysikk og teorier om sorte hull, hjelper nok heller ikke noe særlig på tiltrekningskraften. Men, faktum er at hans liv nærmest er som skapt for en filmatisering, særlig siden alt dramaet rundt hans sykdom treffer på et så sentralt menneskelig og, la oss si jordisk, nivå. I rollen som Stephen selv står vannvittig dyktige Eddie Redmayne, en kar som stort sett er sett i biroller til nå. Hans innsats som den sterkt invalidiserte Hawking har i år gitt ham en Oscar-nominasjon og makan til dedikert, intenst slitsom og fysisk krevende jobb skal man vel lete litt etter å finne, og det atpåtil fra virkeligheten. Redmaynes jobb med kroppsbevegelser, gange og gradvise svekkelse av hele kroppen er et syn som gjør at men selv får vondt bare av å se på dette. Også ansiktsdynamikk og rykninger, blikk og munntrekk er et studium som bør gå inn i den store skuespillerboka i all historie fremover!

I rollen som hans beundringsverdig standhaftige og tapre kone står Felicity Jones, mest kjent fra ”The Amazing Spider-Man 2” fra i fjor. En enkel knakende pen jente, men som spiller nærmest like smittende sterkt en karakter som utvilsomt fortjener like mye oppmerksomhet som Hawking selv, sett fra dette private ståstedet. Også hun er Oscar-nominert for dette. Gode øvrige bi-roller gir dem begge god motspillervekt innad i karaktergalleriet og gjør at de ikke skiller seg for sterkt ut, selv om det er vanskelig å matche Hawking/Redmayne selvsagt.

Foruten skuespillet er også filmens narrative utvikling noe å skrive hjem om. En svært effektiv fortellerstruktur, hvor en solid startdel også viser Hawking før han ble lammet. Slik får vi del i hans møte med sin store kjærlighet i Jane, samtidig som den gradvise svekkelsen føles troverdig og sterkt skildret videre. Hele historien om en av tidenes menneskegenier er selvsagt sterk og særegen nok i seg selv. Her har vi jo både fortellingen om en banebrytende doktor og fysiker, mens også hans private skjebne med sykdommen gjør livet hans dobbelt så filmbar som tematisk emne. Selv om det er sterke og vanskelige ting som fortelles, er filmen tilført en herlig bruk av humor og vidd, mye fra Hawking selv, en form for sort livshumor som virkelig gjør ham til en kar å like og beundre. Hvorvidt han er slik i virkeligheten vites ikke og er for så vidt urelevant, for det funker knallbra i filmen! Godt er også måten også folkene rundt ham skildres og vies tid på, dette er jo først og fremst et menneskedrama og beretning.

”The Theory of Everything” er en slik type film hvor man vet lite om hva som kommer før man setter seg i kinosalen. Selv om Hawking forsøkte å finne en teori for alt i livet og på jorden, møtte han på sine aller største utfordringer på det personlige plan. Som nevnt tidligere, vet man kanskje heller ikke så mye om personen Hawking fra før. Til slutt sitter man igjen med følelsen av å kjenne ham privat, men litt ironisk nok (fremdeles) ikke så mye mer som forsker og fysikergeni. Hva er han egentlig kjent for, og hvorfor? Her ligger kanskje filmens klareste svakhet, skjønt dette blir mer som en individuell ting, alt etter hvor godt man kjenner til Hawking fra før.

Det er neimen meg ikke enkelt å unngå alle de klisjé- og følelsesmessige fellene her, men regissør James Marsh klarer balansere det smarte i historien OG hjerte og smerte så godt velfordelt at resultatet går rett i fletta! Selv om enkelte kanskje ville ha sett mer til hans banebrytende arbeid og virke, er dette et portrett av mennesket Stephen Hawking som har absolutt alt hva et gripende og medrivende drama skal ha, uten at det blir for klissete.