---

Terningkast:


Ingress:

En gjeng kriminelle kidnapper politiroboten Chappie og han vokser opp som adoptivsønn i en merkelig og dysfunksjonell familie. Politiet i Johannesburg har tatt i bruk roboter til å holde ro og orden i den svært så belastede og kriminelle storbyen, men deres skaper Deon ønsker å utforske potensialet deres mer. Han har nemlig akkurat utviklet en ny form for kunstig intelligens som han planter i Chappie og dermed gir ham evnen til fortløpende å utvikle nye talenter.

Anmeldelse:

Deon (Dev Patel) sin konkurrent i robotselskapet, Vincent (Hugh Jackman), skyr imidlertid ingen midler for å rydde kollegaen av banen til fordel for sin egen prototype av en gigantisk robot. Det går ikke lange tiden før bråket er i gang mellom forskerne, narkoligaen, politiet og ledelsen i selskapet. I sentrum for konfliktene står altså ”lille” Chappie, en nyfødt menneskerobot som med sin egen stemme (Sharlto Copley), personlighet og frustrasjon som ”nyfødt” må forsøke å finne seg til rette i kryssilden mellom gode og onde mennesker, skille ut hva som er rett og galt, lovlig, kriminelt eller straffbart. I karakteren Chappie serveres en slags voksen utgave av Disney Pixars "Wall-E", bare selvsagt hakket mer velutviklet og modernisert. Igjen klarer regissør Neill Bloomkamp å servere hundre prosent troverdige effekter og visuelle godbiter, noe som er et av hans kjennemerker.

Som en svak krysning mellom Terminator og RoboCop blir Chappie gjenstand for en videreutvikling av mulighetene som ligger i slike teknisk avanserte roboter. Det kan alltids bli brukt mot filmen at tematikken rundt robotpoliti som fremtidsvisjon, samt problemstillinger rundt roboter versus følelser og personlighet langt i fra er noe nytt. Styrken til ”Chappie” blir likevel at dette sjeldent har blitt fremstilt så tydelig, rent, pent og lekkert slagkraftig som dette her. Det visuelle i Bloomkamps filmer er i det hele tatt nesten som i en liga for seg selv. Man ser at det er en Bloomkamp film, noe som gjør regissøren til en auteur med all sin naturlighet, ekthet og audiovisuelle snadder, langt i fra til sammenlikning Michael Bays glossy, pimpa og overskinnende Transformers.

Skjønt pimpa blir morsomt nok også Chappie selv, blant annet igjennom å bli opplært til å ha en kul gange, snakke gangsta-style, og få masse gull-bling hengt rundt halsen. Her er humoren og tidvis latterlig morsomme grep gjort, mye mer enn i de to tidligere fremtidsvisjonsfilmene. På godt og vondt blir slik ”Chappie” underholdende, enkelte ganger på grensen til tåpelig uselvhøytidelig. For, tematikken er også i bunn og grunn denne gang gravalvorlig, dyster og svært voldelig. Særlig starten vitner om en brodd mot menneskers hang til vold og jævelskap, fremfor å forsøke å unngå nettopp dette. Filmen mister likevel litt av denne tonen utover, og humor og action tar til slutt mye over.

Karakterene er ellers litt for endimensjonale og irriterende flate, som for eksempel de svært så voldelige medlemmene i gjengen som desperat trenger penger for å betale gjelda si, men hvor flere av dem ikke synes å ha menneskelige følelser av særlig grad. Hugh Jackman som den ”galne professoren” er også alt for klisjé i all sin ondhet, noe som likner litt for mye på forhastet og/eller sløvt skrevet historie. Det er også flere steder merkelig at ikke medarbeidere, ledelse eller sikkerhetssystemer reagerer mer mistenkelig på enkelte karakterer og deres handlinger her. I det hele tatt smaker noe av dette litt som svakheten ved ”Elysium”, som slet med litt for enkel og mangelfull historie til å føles alt for gjennomarbeidet. Dette er synd, for da kunne vi fått den samme slagkraften og alvoret som imponerende ”District 9” kunne skilte med.

Men bevares… ”Chappie” er topp underholdning over hele rekka på mange måter, men hvor altså den tunge, skarpe brodden i kritisk og tankevekkende tematikk føles ofret litt mer denne gang, til fordel for mer humor, enkelhet og action. Fremdeles klarer regissør Bloomkamp servere noe eget, noe helt sært og fascinerende, og den underholdende kombinasjonen av både action, drama, humor og spesialeffekter er godt gjort. Dette er bare hans tredje spillefilm, og alle tre er noe helt utenom det vanlige innenfor virkelighetsrelatert sci-fi, så bare det burde være overbevisende argument nok til å se denne filmen. Han er også mannen som skal lage den neste Alien-filmen, og akkurat nå virker dette som et helt riktig navn til å bringe nettopp den tunge realistiske tonen til dette universet tilbake på kinolerretet.