Opp i gjennom historien er det laget et visst antall både parodier, komedier og metafilmer som enten tar en bestemt handling, tematikk eller rett og slett en vanlig filmgenre på kornet. I skrekk- og spenningsfilmsammenheng er titler som ”Skrik”-serien og ”Scary Movie”-serien kjente eksempel, disse dog av svært varierende kvalitet. En annen kultklassiker i ”Clue” er også kjent som en morsom både hyllest og parodi på mysteriegenren og hvor en stjernespekket rollebesetning farger det hele.

”Murder by Death” er mest i gaten ”Clue”, med debutregi av Robert Moore, en kar som mest jobbet med tv-produksjoner. Her serveres vi en vittig og tidvis overraskende harselas med det klassiske krim- og drapsmysteriet i gaten typisk Agatha Christie-stil.

Klassiske krimingredienser

Den rike herren Lionel Twain inviterer de mest kjente detektivene til sitt herskapsslott på en ’middag og mord’-weekend. De klarer selvsagt ikke si nei til denne invitasjonen og ankommer sammen med en partner, til sammen ti gjester til bords. Dette høres unektelig ut som starten på en av Agatha Christies aller mest kjente bøker, nemlig ”Ten little niggers”, eller ”And then there were none” som den i senere tid av åpenlyse årsaker ble omdøpt til. Foruten noe av det samme opplegget som i denne historien, er også flere av de mest kjente litterære detektivene med i filmen, skjønt her selvsagt med parodinavn. Blant gjestene ser vi nemlig både den belgiske mesterdetektiven Milo Perrier (James Coco), den kloke og observante britiske Jessica Marbles (Elsa Lanchester), asiatiske Sidney Wang (Peter Sellers) og Sam Diamond, ironisk nok spilt av Peter Falk som er best kjent som detektiv selv, i Columbo. Med seg har de sine makkere eller ektefeller, og blant disse ser vi blant andre Maggie Smith kjent fra ”Downton Abbey” og Alec Guinness som butleren.

Sistnevnte jobber altså som butler for husets herre og blir følgende hans løpegutt. Dilemmaet er bare at han er blind! Ikke lenge uti handlingen kommer den nye kokkersken til gards, hun er uheldigvis både døvstum og kan atpåtil ikke skrive. Kommunikasjonen på kjøkkenet går følgende ikke akkurat på skinner kan man trygt si, og humoren blir slik også ofte følgende. Selve sjefen Lionel Twain spilles av selveste Truman Capote, og han ble nominert til en Golden Globe for denne rollen. Capote spilte ikke i mange filmer, men ble mye kjent for mannen som skrev boken ”Breakfast at Tiffany’s” som gjorde Audrey Hepburn legendarisk i filmversjonen. Mannen skrev også manuset på den glimrende hjemsøktthrilleren ”The Innocents” fra 1961.

Middagen er… ikke servert.

Grunnet de voldsomme kommunikasjonsproblemene på kjøkkenet, blir det servert lite og ingenting til middag. Isteden åpenbarer plutselig verten i Lionel seg, bare for å forsvinne på spektakulert vis igjen. Igjen sitter 10 gjester som har fått vite at ved midnatt skal en av dem bli drept! Det oppstår stor forvirring, kaos og spenning i timene som følger, mens selve plottet utvikler seg på en særegen og morsom måte.

Som et skråblikk på krimsjangeren er ”Murder by Death” enkel å sammenlikne for oss nordmenn med typisk KLM-humor, for mang en scene, spøk og vits i manus kunne vært plukket rett ut av Kirkvaag/Lystad/Mjøen-land.Alt fra sketsjepreget, manuset, navnene på karakterene, til parodiene er gjenkjennbar humor fra disse norske karene. Videre er det også mye som virkelig er utdatert her og som blir veldig klein type humor, mens annet funker strålende fremdeles! Andre filmtitler som ”Mannen med den nakne pistol” kommer seilende i tankene mange steder, for humoren er nokså mye i samme gate som dette. Det er heller ikke vanskelig å trekke paralleller til brettspillet Clue, eller Cluedo på norsk, for selve introen til filmen er tydelig inspirert på spillfigurene/brettet til dette spillet.

Krim litt utenom det vanlige

Som spenningsfilm er ”Murder by Death” svært lite skummel eller spennende. Nei her er det naturlig nok humoren, parodieringen og leken med konvensjonene som står i sentrum. Til å være fra 1976 er det interessant å tenke på filmens skarphet og morsomme fremstilling. Som film i dag forblir den mer et gyllent retroprodukt av en film fra en tid som ikke hadde sett like mye verken filmatisk krim, tv-krim eller parodier på denne genren, enda.

Det interessante med en type harseleringsfilm som dette er at man blant annet ser hvor høytidelig, snerpete og stivt slik krim tross alt er, og det den dag i dag. At man frisker opp den ellers så dannede Poirot, Miss Marple og de andre med et friskt manus og en type humor som nærmest er bestemt til å treffe svært mange, ja da skapes en vittig og fornøyelig type film mange derfor kan ha glede av også i dag. ”Murder by Death” er videre også slik en aldri så liten sjeldenhet, ikke minst i havet av klassisk både britisk og amerikansk type seriøs krim, både på film og for tv.