---

Ingress:

Den 23 år gamle Dino er på jobbjakt i Oslo. Hun får etter mange nederlag endelig en jobb i et middelklassehjem som barnevakt og hushjelp. Men her opplever hun en virkelighet fjern fra sin egen.

Anmeldelse:

”Svenskjævel” er Ronnie Sandahls regidebut og forteller historien om svenske Dino som plutselig havner midt oppi et både uventet kjærlighetsdrama og i en situasjon der det endrede maktforholdet mellom Norge og Sverige står helt sentralt. Oss nyrike nordmenn har lokket til seg over 50.000 svensker over grensen til å jobbe for ”oss”, og Dino blir slik et bilde på mye av dette.

Forøvrig er også dette en historie om savn og leten etter et annet liv. De fleste av hovedkarakterene sliter nemlig med tilværelsen. Dino trenger penger, jobb og ellers venner i hverdagen, mens mannen hun får jobb av er en lettere fortapt og forvirret familiefar hvis kone jobber i utlandet for tiden. Han får fort et godt øye til Dino, det utvikles falske følelser og et slags eie-forhold til henne som skal vise seg å bli problematisk. Hans tenåringsdatter i huset sliter også. Hun er ikke fornøyd med utseendet og tilværelsen sin, og sammen følger vi disse menneskene en sommer i Oslo.

Svenske Bianca Kronlöf i rollen som Dino er veldig overbevisende og gjør seg svært godt i hovedrollen. Henrik Rafaelsen i rollen som den litt forvirrede og slitende faren gjør seg også veldig godt opp i mot Dino. Refaelsen er i det hele tatt veldig god på slike hverdagskarakterer og overbeviser alltid. Hans datter gjør også inntrykk og engasjerer en flod av følelsesmessige tilknytninger til oss publikum, blant annet igjennom sitt engasjement med og for Dino. Svensken er nemlig veldig flink til å tegne og datteren i huset velger å sende inn tegningene hennes til en folkehøyskole for å sjekke om hun blir tatt opp ved skolen. Dino befinner seg nemlig i et vakuum, en periode i livet der hun ikke vet hva hun skal gjøre og hun synes ikke å ha noen fremtidsplaner. Når hun så får uventet hjelp fra en annen som har det tungt i livet, ja da rører det veldig.

”Svenskjævel” er blitt en både svært velspilt og velfortalt skildring av mennesker som engasjerer. I tillegg har den dette tidvis også morsomme blikket på det ganske så nye forholdet mellom oss nordmenn og svensker, hvor vi ikke lenger bare er deres lillebror, men mer et nytt håp for svensk arbeidsinnvandring. Våre holdninger som nyrike og velfødde gir oss kanskje slik også nye væremåter og oppførsel overfor svenskene, noe filmen tar opp i litt for liten grad egentlig. Det hadde vært morsommere å sett mer av diskusjonene mellom nordmenn og svensker, slik som i scenen der Dino blir invitert med på vennefest, men hvor hun nesten ikke slipper til ordet grunnet overlegne nordmenn. Her får vi selvsagt passet vårt godt påskrevet, jo da, men filmen blir slik mer generelt et portrett av enkeltpersoner, og at Dino er svensk blir slik andreprioritert egentlig. Tilbake står likevel en veldig sterk regidebut av Sandahl i en film som klarer å fortelle noe veldig interessant på en god, rørende, rå og sterk måte. Han tar også endelig tak i nettopp denne ”nye” skandinaviske tilværelsen, noe som i seg selv er vel og bra at endelig blir skildret på film.