|
Film: The Brain Machine (1977)
Kategori: Sci-Fi, Thriller
Land: USA
Regi: Joy N. Houck Jr.
Spilletid: 85 min
Mediarating:
4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (2 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En perle pakket inn i gråpapir.
Publisert: [ 23. November 2014 ]
Skrevet av: Petromax Skavholm
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Flere frivillige subjekter deltar i et hemmelig forskningsprosjekt, som er sentrert rundt hjernekontroll, manipulasjon og datateknologi. Testsubjektene må oppholde seg i samme rom mellom forsøkene, og siden disse er fullstendig fremmed for hverandre, tar det ikke lang tid før den første konflikten oppstår. Her må man blottlegge sine innerste følelser og mørkseste hemmeligheter, og enkelte har mer enn andre å skjule. Virkelig problematisk blir det når hoveddatamaskinen slår seg vrang, fordi den får problemer med å kalkulere et litt innviklet konsept: Nemlig menneskelige følelser! |
|||
|
Anmeldelse: Av og til, må man nesten bare se litt forbi innpakningen og fokusere på innholdet. For dette er nemlig en aldri så liten perle, pakket inn i slitt gråpapir. Det ligger en fin Orwellsk "1984" stemning i bunn her. Trykket stemning og paranoia, når det etter hvert viser seg at her får man ikke ha noen hemmeligheter. Testsubjektene som er samlet, vet ingenting om hverandre, eller hva som måtte skjule seg i psyken til den enkelte. Opplegget har blitt gjentatt en rekke ganger på film i den senere tid, av typen "Cube" (1997) og "Saw" (2004) (kanskje spesielt "Saw II" (2005)), samt mage fler. Virkelig interessant blir det når supercomputeren slår seg vrang. For det er nemlig en ting man ikke har tatt høyde for under eksperimentet, og det er at menneskers handlingsmønster ikke alltid er helt rasjonelt, og at mennesker ofte handler ut fra følelser og ikke alltid etter streng logikk. Computeren får problemer med å kalkulere dette, og bestemmer seg for at menneskene trenger å beskyttes... fra seg selv. Den filmatiske innpakningen er hemmet av et minimalt budsjett, så kulissene er minimalistiske og skuespillet er ikke alltid helt overbevisende. Men her er det det filmen prøver å formidle, som er viktig. Og historien er såpass suggerende at jeg ikke har behov for sinnrike effekter for å la meg fengsle. Hvis du liker konspriasjonsideer, paranoia, klaustrofobisk stemning, filosofi og paradoks, ja da er dette en avglemt liten perle som bare venter på at du skal oppdage den. Se den! Se den med et åpent sinn, og legg merke til historien og det som blir sagt, og ikke bare se etter kulisser og effekter. |
|||