Regissør Etan Cohen, (som for guds skyld ikke må forveksles med Ethan Coen), debuterer bak kamera med denne filmen. Han har tidligere skrevet blant annet ”Men in black 3”, ”Madagascar 2” og ”Tropic Thunder”, uten at dette er noen formildende omstendigheter. ”Get Hard” er nemlig et så til de grader uinteressant, umorsomt og dørgende langt gjesp av en film at den faktisk ble en prøvelse å komme seg igjennom.

Tittelen ”Get Hard” henspiller faktisk ikke bare på det mannlige kjønnsorgan som blir hardt, for hovedrollen til Will Ferrell må nemlig bli ’hard’ på det vis at han må bli tøffere, få mer baller rett og slett. Hans karakter James King har nemlig blitt feilaktig dømt til ti års fengsel for svindel og kameraten Darnell må derfor hjelpe ham med å bli tøffere for å imøtekomme det helt sikre knallharde røffe fengselslivet.

De to oppsøker derfor både treningsstudio, gjengkriminelle og andre farlige bander for å lære av dem og bli like tøffe som dem. Dermed er det åpnet for mang en hysterisk og heftig scene… eller, neida, bare kødder! Det er vel det som er meningen, bare altså ikke tilfellet. Filmen kan smått roses for å ha noen småinteressante håndteringer av både stereotypihumor og vittigheter, det triste og dørgende tragiske oppi dette er at filmen likevel gjør overforbruk av akkurat de samme fordommene den ”liksom” prøver å harselere smart med. Så, er det rart USA er fordommenes land, den dag i dag liksom?!

Will Ferrell trenger vel ingen nærmere introduksjon. Som ”vittig” bransjekonge har han, likt Ben Stiller, Adam Sandler, med flere, tjent seg søkkrik på lavmålskomedier hvor elementær enkel tiss-, pupp- og rompehumor dominerer i (m)anus og tematikk. Kevin Hart er derimot nyere i gamet, men virker totalt uvittig, flat og flaut uinteressant som komiker der han mest av alt bare er en blek kopi av Chris Rock og Chris Tucker.

Men, selvsagt kommer det da også noe vittig innimellom, selv i en slik film, men dette er bare fordi det jo skjer så mye ravende rart, sært eller ufrivillig dårlig her at noe bare må treffe et sted, det appellerer kanskje til en helt grunnleggende apekattliknende refleks i lattermusklene våre som utløses i ny og ne, ikke vet jeg. Humoren, manus og karakterskuespill er i hvert fall ikke godt laget, avlevert eller interessant gjort med snert, så noe annet må det derfor være.

”Get Hard” er rett og slett en slik type amerikansk bransjefilm som gjør at enkelte i bransjen trolig blir sett stygt på, kanskje i all ettertid (les: Will Ferrell), særlig med tanke på hvor mye de involverte tjener på en film som dette. For seriøse, dyktige og virkelig filminteresserte bransjefolk, samt publikum, vil man i hvert fall aldri komme lengre bort i fra begreper som kvalitet, underholdning eller minneverdig med en slik film. Og nå kjenner undertegnede at han ikke vil bruker mer tid på denne filmen, dens lange tunge 100 minutter var mer enn nok.