Edoardo er en 17 år gammel snill og beskjeden gutt som er populær blant jentene. Men han har et problem. Siden han er født med veldig trang forhud både kvier hans seg for og dropper å debutere seksuelt. Alle snakker om sex denne sommeren, men Edoardo kvier seg for å ta en operasjon, og presset blir etter hvert ubehagelig stort fra flere kanter. Denne sommeren blir han dog forelsket i Bianca, og de planlegger en telttur sammen.

Regidebutant Duccio Chiarini har gjort seg bemerket på filmfestivaler med denne filmen blant annet i Venezia, Berlin og Stockholm. En annen debutant i hovedrolleinnehaver Matteo Creatini bør også bli lagt merke til, i hvert fall i denne rollen. Creatini er virkelig godt castet til denne rolige, beskjedne og typisk tilbakeholdende fjortisgutten som altså har sitt å stri og tenke på denne sommerferien.

Grunnet gode og troverdige karakterer er det videre ikke vanskelig å bli revet med og tro på Edoardo og hans nærmeste. Hans problemstilling favner kanskje ikke alle akkurat, men man har ingen som helst problemer med å kjenne empati med ham. Pubertetsrelaterte vanskeligheter har man alle vært borti, så akkurat dette spesifikke som han sliter med er slik litt mindre vesentlig egentlig. Da er det heller litt mer frustrerende som publikummer og overvære Edoardo grunnet at han er så voldsomt stakkarslig, så veldig innadvendt og hjelpsløs at man mest av alt har lyst å rope til lerretet at han må ta et valg eller to.

Filmatisk er også tempo og fremgang ganske treigt og saktegående, og man skulle gjerne sett enda mer friskhet i den generelt lavmælte og underfortalte humoren. Manus er dog godt og småvittig skrevet, men litt flere lattervekkende topper hadde ikke vært å forakte. Muligens er man litt mer frisinnet her i nord enn man enda er i Italia?

En morsom kontrast er det likevel blant annet i Edoardo og hans langt mer selvsikre og jentegalne kamerat. Flere gode scener utspiller seg mellom disse og forskjellen dem i mellom tydeliggjør slik også mye som er typisk ved det å være ungdom. Handlingsmessig er det likevel ikke til å skjule at det er en relativt tynn historie her, dog sjarmerende gjort og fortalt. Edoardo er veldig sympatisk og godt spilt, aldri overdrevet spilt, snarere tvert i mot.

”Sommer i Toscana”, som den originale tittelen ”Short skin”, har fått på norsk, er alt i alt en smal men ganske godt gjort liten søt feelgood som verken irriterer stort eller fanger bredt rent underholdningsmessig. At veldig mange likevel bør kunne kjenne seg igjen i mye her er noe som gjør filmen veldig god og stødig som menneskedrama.