Film: The Nut Job (2014)
Kategori: Animasjon, Eventyr, Komedie, Familie
Land: Canada, USA, Sør-Korea
Regi: Peter Lepeniotis
Spilletid: 85 min
Datoer:
| 2015-06-05 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 2.9 av 6
Keyword:
Dataanimasjon
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Serie: Det elleville nøttekuppet | Det elleville nøttekuppet 2 (2017) | Det elleville nøttekuppet (2014) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (39 kritikker)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Det elleville nøttebråket
Publisert: [ 4. Juni 2015 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Alle dyrene i parken samarbeider om å fylle matlageret før vinteren. Men, mattilgangen er dårlig og de går vinteren skeptisk i møte. Så en dag snubler ekornet Egon over en hel butikk fylt av deilige nøtter. Han forsøker å overbevise de andre om å bli med og rane butikklageret, men en gjeng slue bankranere bruker allerede lokalet til sine lyssky operasjoner og må derfor også handskes med. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Regissør Peter Lepeniotis har tidligere jobbet en del innen animasjonsbransjen og regisserer sin første film med dette elleville nøttegreiene. Og ellevilt er det virkelig også, for et heidundrende tempo, en haug med snakkeglade karakterer, samt en handling som skifter fortere enn kameravinkler preger dette uinspirerende kaoset av en animasjon. En svært enkel historie hvor dyrene i en bypark altså hamstrer mat for vinteren preger hovedlinja. Flust med ekorn, muldvarper, fugler og andre dyr jabber i kjeften på hverandre og med så skrikete stemmer at man får vondt både her og der i kinosalen. Hovedproblemet med karakterene er likevel at her er det verken noe Nemo, Buzz Lightyear eller Wall-E til å fronte skuta, nei disse dyrene er i det hele tatt ganske så tradisjonelle, både innen trekk, personlighet og i animasjon, at man vanskelig klarer å la seg sjarmere eller å se en tydelig hovedperson eller originaler i blant dem. Det lyser dermed ganske fort igjennom at dette ikke er noe A-animasjon. Figurene, animasjonen og historien synes som spyttet ut av en masseprodusert maskin som ikke evner skille seg ut på noen måte. Mer bekymringsfylt fra en voksens blikk er at hele historien er bygget opp rundt vold, frekkhet og usjarmerende oppførsel fra dyrene. Det er heftig vold og skadefryd over hele linja, og de ”morsomme” scenene er alle ment å skulle underholde slik. Til slutt kommer en klein moral om at man ikke må kjempe mot hverandre, men med hverandre, og dette etter at hele filmen har forsøkt å underholde på disse egoistiske voldspremissene! Trist. For oss voksne blir dette i lengden veldig slitsomt, mens små barn nok vil ha mye mer glede av dette skrålet. Spørs likevel ikke om også disse små vil gå ut av kinosalen og være litt sløret i blikket etter at sukkeret og denne ADHD-skrikesnakkinga er over. |