En gjeng videospilleksperter rekrutteres av militæret til å bekjempe spillfigurer fra 80-tallet som har invadert New York.

Ja… du leste riktig! Enten du tror det eller ei så har klovnene Adam Sandler og Kevin James klart å få tilskudd til disse greiene her. Noen vesener fra verdensrommet, som vi aldri får forklart hvem faktisk er, mistolker videoer av gamle, klassiske arkadespill som en krigserklæring (!), og går til angrep på jorda. Sandler spiller en videospillkonge fra 80-tallet som er barndomskamerat med selveste den amerikanske presidenten, spilt av (hold deg fast!) Kevin James! Sammen samler de et team med retrospillnerder i sann Ghostbusters stil og må med hjelp fra forsvaret kjempe mot mange kjende arkadefigurer som angriper byen og jorda.

Her får vi se pixelerte versjoner av både Packman, Androids, Super Mario og Donkey Kong, noe man skulle tro ville være riktig så festlig og mimreverdig. Og sant skal sies, det er tidvis morsomt å se mange av disse arkadeklassikerne igjen, også som 3D-utgaver på lerretet, og særlig mot slutten sprudler det da litt av hele sirkuset. Men, her stopper nesten også moroa opp dessverre. Adam Sandlers totalt ukarismatiske og uinteressante vesen og skuespill, en humor og manus som er så tamt og lamt at selv supernerder vil rynke på nesen, samt en så rotete, ustilig, lite fiffig og usjarmerende historiefortelling, har blitt til en film som nesten totalhavarerer i alle ledd.

Man skal bli veldig blenda av det tidvis nostalgiske og småherlige gjensynet av figurerer og spill her for ikke å se hvor triste greier regissør Chris Colombus har klart å sose sammen. Mannen gjorde to brukbare Potter-filmer for noen år siden, mens han her trolig har fått litt vel mye å hanskes med. Det er videre både gode og tragiske replikker i manus, men hovedproblemet blir tamme skuespillere og karakterers avleveringer her, inkludert en trist og flau rolle av Game of Thrones-stjernen Peter Dinklage.

”Pixels” er et kroneksempel på en film som vil, og allerede har, delt kritikere og publikum sterkt. Det er ikke så rart å skjønne dette. Publikum har en tendens til å omfavne en films positive sider mye sterkere enn hva kritiske, mer objektive og rettferdige kritikere kanskje har for vane å gjøre. Uansett er det lite tvil om at det er kraftig mye elendig i denne filmen, enten man liker de nevnte nostalgiske tonene og greiene med spillene eller ikke, det er ikke dette konkrete spill-nostalgiske som slaktes, men altså alt det andre rundt.

Adam Sandler og Kevin James har gjort skremmende mye fælt innen Hollywood-industrien, men undertegnede trodde aldri han skulle få se James i det ovale rom som den amerikanske presidenten, aldri! Så feil kan man ta… dessverre. Hvis du synes Tim Burtons ”Mars Attacks!” var tåpelig, ja la da for guds skyld være å se denne her. Bruk heller ikke penger på å gjøre Sandler og James til enda mer rike millionærer med å se denne filmen på kino, vennligst. Se heller glimrende og faktisk sjarmerende ”Rive Rolf” eller Lego-filmen ti ganger til!