Filmen som ble laget etter den legendariske tv-serien ”Twin Peaks”, men som foregår før handlingen i serien, er en studie i både indre mental terror, frykt, særhet og fascinerende portretter av oss mennesker. Selv om det er smurt sært utover i kjent David Lynch-stil, er ”Fire Walk With Me” likevel skremmende troverdig, av mange grunner. Skuespill, setting, locations, lyd, lys og en helhetlig regi gjør nemlig ”Fire Walk with Me” til noe av det fæleste og mest opprørende undertegnede har sett noen gang!

Som film er det nemlig svært sjeldent man kommer så tett innpå og lærer å kjenne en enkelt person som i denne filmen. Både visualiseringen, manuset og skuespillet rundt Laura Palmers skjebne er så rikholdig gjort at det er umulig ikke å bli sugd inn. For dere som har tenkt å se ”Twin Peaks” noen gang i livet, må dere ikke se denne filmen først da den røper veldig mye vesentlig av spenningen og handlingen i serien. Det kommer derfor også en kraftig spoilervarsel for teksten videre her...

Det starter med Teresa Banks

Hele Twin Peaks-saken starter et år før Laura Palmer selv virkelig begynner å vakle. Filmens første halvtime vies FBI agenten Chet Desmond, spilt at Chris Isaak, som sammen med partneren Sam Stanley (Kiefer Sutherland) skal etterforske drapet av en blond skjønnhet og servitør med navn Teresa Banks. På det lille tettstedet Deer Meadow møter Desmond og Stanley på to svært rare og motvillige sheriffer, og må nærmest tvinge saken over på seg og FBI, mye grunnet det klassiske ”hat”-forholdet mellom FBI og lokalt politi. Etter mye om og men, finner Chet Desmond et avgjørende spor i en blå ring, en ring som har et symbol som viser seg å gå igjen på flere måter i saken. Etter å ha funnet denne, forsvinner han plutselig sporløst...

Så hopper vi et år frem i tid. Vi er nå i den nærliggende byen Twin Peaks hvor midtpunktet er den pene tenåringsjenta Laura Palmer. En tilsynelatende vanlig amerikansk ungdom dette, men Laura skjuler mange hemmeligheter, noe blant andre hennes to kjærester James og Bobby godt får merke. Laura forsøker å forberede James på at de ikke kan fortsette som par, mens Bobby mest brukes som kontakt for å tilfredsstille hennes kokainavhengighet. Laura sliter nemlig veldig, både med stoff, et stadig vanskeligere forhold til sin far, venninnen Donna forsøker hun å holde ute av sitt privatliv, og mentalt blir Laura bare verre og verre.


Mysteriet Laura Palmer

”Fire Walk with Me” skildrer de siste ukene av livet til Laura Palmer. Der tv-serien starter med funnet av liket av Laura, wrapped in plastic, ja der slutter også denne filmen altså. Frem til dette skal vi følge Laura og hennes kamp mot sine indre, og ytre, demoner. Som hun selv desperat sier i frustrasjon til sin psykolog, så har hun hatt ”Bob” i seg siden hun var 12 år. ’Bob’ er manifestasjonen på den onde kraften som har tatt bolig i en morder i byen, samt også som driver Laura til vanvidd og gjør at hun sakte men sikkert råtner innvendig, ødelegger forholdet til alle hun er glad i, og dreper henne sakte men sikkert. Det er nemlig noe og noen som terroriserer henne, og sakte nærmer dagen seg da hun skal miste livet, mens dette onde jakter på henne i tide og utide. Hvem denne konkrete personen er får vi etter hvert vite, og det er sjokkerende det som avsløres.

Mange av de samme karakterene og skuespillerne fra serien gjentok sine roller også i denne filmen. I rollen som Laura selv er Sheryl Lee et syn å se. Lee passer liksom perfekt som den blonde skjønnheten, skoleballets dronning, som har fått et eget bilde i utstillingsmonteren på skolen hun går på. I denne svært krevende rollen skifter hun mellom hundre forskjellige humørsvingninger, stemninger, settinger og utfordringer.

Lee har svært mye skjermtid, men fyller hver eneste scene hun er med i på en så sterk måte at det er lett å rives med, overbevises og samtidig bli fascinert over karakteren Laura at vi liksom skjønner hvorfor alle i byen er så gal etter henne. I alt fra de herlige småromantiske scenene, via de gode med venninnen Donna, til de mer mørke, usikre, forvirrede og helt jævlig forstyrrede, gestalter Lee et repertoar og en tilstedeværelse som virkelig hever kvaliteten i serien og filmen!

Innen livet til Laura er over, har hun gjennomgått så mye at man selv som seer nærmest også blir helt utslitt. Mye av dette er, foruten skuespillet til Lee, grunnet flere direkte sykt forstyrrende ekle scener som det virkelig oser mareritt over, i tillegg til at hun gjennomgår en haug med vold, sex, drugs and rock’n’roll.

Lauras siste dager var altså alt annet en kjedelig og flat innholdsmessig, og det merkes! I det hele tatt preges hennes siste dager av en uunngåelig vei mot et mørke som formidles og skildres så vondt, sårt og fælt at man nesten blir lettet når hun endelig får ”sove”. Eller, spørsmålet blir jo etterpå om hun nå egentlig får hvile, selv etter sin død?!

Kyle MacLachlan som spesialetterforsker fra FBI, Dale Cooper, dukker også opp litegran her, men det er jo først i jakten på Laura Palmers morder og i tv-serien at han reiser til Twin Peaks. Likevel får vi se at Coopers nærmest klarsynte evner gjør at han har forutsett at noe slikt skal skje og dette er mye av grunnen til at FBI-sjef i Philadelphia Gordon Cole (spilt av David Lynch selv) sender nettopp Cooper til småbyen i tv-serien. I ”Fire Walk with Me” er Cooper dog altså mer i bakgrunnen, men introduseres som en karakter som har egne evner, samt synes å ”kjenne” Laura Palmer litt fra før av.

The Lynch-style

”Fire Walk with Me” starter rett på sak i typisk David Lynchsk surrealistisk stil. Her møter vi fort på den klassiske ”Twin Peaks”- og nordamerikanske stilen i natur, interiør, locations og ikke minst i karakterer. Noe av det absolutt morsomste og mest underholdende sterke ved denne filmen og serien er alle de rare og sære karakterene. Ikke både florerer det av sterke og minneverdige hovedkarakterer, nei også i nærmest samtlige bikarakterer ser vi trekk, rariteter og alltid godt gjennomtenkte sider av personligheter.

Det er ellers en fryd å se detaljene som Lynch legger ut i interiør, bilder, scenografi, klær, hår og altså karaktertrekk. I flere av scenene, særlig i åpningen, kan mye minne om sånne slående tablåer som svenske Roy Andersson tegner i sine særegne filmer, nærmest som smått bevegelige malerier.

Tonesatt av den nærmest like særegne og herlig karakteristiske musikken ledet av Angelo Badalamenti, lyder og stemningsskaping med disse, skapes en illevarslende stemning som varsler noe urovekkende som skal komme.

Illevarslende er også betegnelsen på mange av karakterene, mennesker som både danser, skjærer grimaser, snakker som i tunger og kommer med flere hint om både det ene og det andre. Har man sett tv-serien, ja så skjønner man litt hva det går i når det gjelder Lynch på denne måten. Andre folk kommer til å klø seg kraftig i hodet og synes at enda mer virker uforståelig tvetydig og surrealistisk. I det hele tatt, denne filmen vil trolig oppleves svært annerledes om man nettopp ikke har sett ”Twin Peaks”, så dette er nok en god grunn til ikke å se denne filmen før man har sett serien.

Lynch driver selvsagt også her med sine svært egne filmatiske grep, som urovekkende kameraføringer, eksempelvis de svevende, sjanglende føringene som illustrerer at noe galt er på vei, eller stillestående klipp av alt ifra trapp, takvifte, trær som blåser i vinden, marerittscener, bilder på veggen som illustrerer noe spesifikt, eller det etter hvert så velkjente røde rommet i underverdenen. Den baklengssnakkende dvergen og den fæle skumle Bob er selvsagt også med her, og knytter historien sammen mellom det vanlige livet i byen og det mer mørke farlige. Alt dette er med på å illustrere hva stakkars Laura sliter med mentalt og hva som befinner seg under overflaten på dette merkelige stedet.

En veldig verdig og minnerik forhistorie

Selv denne filmen har sine smått dvaske sider. Mot slutten er det spirer av utdragende og småkjedelig dveling ved særlig Lauras håpløse tilstand og tilværelse. Dette rettes dog fort opp igjen helt til slutt hvor den nervepirrende og fæle slutten til gjengjeld sitter som et skudd i både magen og for sansene våre.

”Twin Peaks: Fire Walk with Me” er et fascinerende stykke mysterium, en thriller av en historie som sakte rulles ut som det herlige, mangefasetterte unike mysteriet det er. Her er det så mye å henge knagger av nysgjerrighet, interesse og spenning på at filmen bare er spekket med overraskelser, nerve og til slutt en svært innholdsrik helhet. Nå, nærmere 25 år etter at serien gikk på tv i 1991, er det også veldig morsomt å se hvor mange filmer og serier som har brukt ”Twin Peaks” som inspirasjon og forbilde som fortellergrep, form og måten å legge frem karakterer og mer på. Fremdeles er det svært lite som kan måle seg med denne filmen og serien, og mye av grunnen til dette ligger i det svært innholdsrike karaktergalleriet som virkelig klarer å gå i dybden på så mange, og slik blir noe helt annet enn de ofte svært grunne og overfladiske amerikanske seriene og deres karakterer.

Til slutt står vi igjen med en film som virkelig på en måte løftet opp hele historien og karakterene fra tv-serien, en serie som mange mente både sluttet så alt for tidlig, og kanskje også dalte litt i kvalitet innen den ble avsluttet med sesong nummer to. Med ”Fire Walk with Me” fikk Lynch vist historien slik han selv ville, og resultatet ble da også svært oppslukende og forstyrrende marerittaktig fælt og overvære.

Sist, men ikke minst, er det selvsagt hysterisk gledelig at ”Twin Peaks” nå er i gang med innspillingen av sesong nummer tre, med Lynch og medskaper Mark Frost i regi og føringen. Hele 25 år etter at serien stoppet opp, skal vi endelig få returnere til dette herlig rare og galne stedet som vekker så mange minner, følelser, gleder og frykt. Hvorvidt minnet om Laura Palmer vies så mye tid i sesong nummer tre gjenstår å se, men selvsagt er saken om det rystende endeliktet til denne jenta noe som for alltid vil hvile over Twin Peaks, og oss som seere. Dette er mye takket være ”Fire Walk with Me”.