Karsten reiser med Petra og hennes mor og morfar til Afrika for å hjelpe venninnen til Petras mor på dyreklinikken Camp Eden. Der treffer Karsten og Petra den fem år gamle Tiri og hennes kosedyr Turte som straks blir gode venner med Frøken Kanin og Løveungen. En dag finner de løveungen Leo, en ekte løveunge som har mistet mammaen sin. Sammen med morfar drar de alle ut på safari for å finne Leos ekte løvemamma.

Den fjerde filmen om bestevennene Karsten og Petra tilbyr noe nytt, friskt og herlig annerledes i setting når vi altså blir med de to sjarmtrollene til Afrika. Det eksotiske og naturskjønne bakteppet og locationen er som en ny vitamininnsprøytning i filmserien, for med både ekte, eksotiske og spennende dyr, som sjiraffer, elefanter, løver og gnuer, blir dette kjempegod underholdning nærmest i seg selv.

Da er det også godt at historien både er bygget opp med litt spenning og barnlig eventyrlyst i utforskning av natur, miljø, mennesker og dyr. Historien har en fin fremdrift som drives av engasjement fra barna selv, noe som nok vil skape delaktighet fra det yngre publikum også. Her er det både spenning og nerve, og et fargerikt felleskap av både karakterer og dyr.

Det er dog fremdeles mye voldsomt overdrevet innen naiv, god og snill oppførsel, særlig fra de voksnes side. De ser alle ut til å gå på en urealistisk lykkepille, og ideelt sett skulle man sett slike gammeldagse fakter forsvinne helt fra norsk (barne)film, det blir nemlig veldig teatralsk innimellom. Også barna kunne fått en del mer tagninger i sine overdrevne engasjerte gledesutrop, grimaser og i noe av skuespillet.

Likevel fremstår ”Karsten og Petra på safari” som en så frisk, underholdende og morsomt familietur at de aller minste utvilsomt vil sitte klistra. Det er selvsagt også både fint og herlig at man putter inn litt moral og pedagogikk tilknyttet dyrehold og oppførsel som man har gjort her, selv om det heller ikke hadde skadet med langt mer spissformulerte pekefingre her og der, det er tross alt svært mye stygt ute og går, både innen (dis)respekt for dyr, utrydningstruede dyrearter, moral og skikk rundt masse slikt.

Men, dette har selvsagt ikke regissør Arne Lindtner Næss ikke brukt all sin tid på, skulle bare mangle. Han har isteden laget nok en fullt brukbar og sjarmerende ufarlig film om Karsten og Petra, i det som føles som den kanskje mest varierte og friske filmen av dem alle.