---

Ingress:

Den franske kunstneren Philippe Petit krysset i 1974 gapet mellom tvillingtårnene på line. Slik ble han dermed en av tidenes mest kjente balansekunstnere og med hjelp fra et team frivillige hjelpere ble mannen også for alltid den som vil stå som den eneste som gjorde dette fantastiske stuntet.

Anmeldelse:

Historien om Petit er både velkjent og fantastisk. Har du sett den oppslukende dokumentaren ”Man on Wire” fra 2008, en film som for øvrig vant Oscar for beste dokumentar, ja så skjønner du også hva ”The Walk” skildrer. Det er Robert Zemeckis (”Forrest Gump”, ”Cast Away”, ”Flight”) som regisserer denne fiksjonsfilmen, en film som dog altså skildrer det som virkelig hendte i 1974. De to tvillingtårnene i New York var enda ikke helt ferdigstilt, noe Petit og gjengen bevisst utnyttet ved å ulovlig komme seg til topps for å utføre bragden.

Og det er nettopp mye i måten filmen skildrer denne gangen, hvor utrolig innviklet, vanskelig og utfordrende bare forberedelsene til dette var, som også imponerer stort og gjør inntrykk. Flust av hinder måtte beseires for at alt ble vellykket, og resultatet ble da også desto mer breathtaking til slutt! I rollen som Petit står Joseph Gordon-Levitt, en kar som ikke har alt for mange hovedroller bak seg. Her får han imidlertid glitre med en utrolig prestasjon som skuespiller, helt klart Levitts største bragd selv, til nå. Til å skildre denne virkelige bragden av Petit, har Zemeckis brukt lang tid på å vise Petits liv før og under forberedelsene. Hans barndom og unge liv som artist i Paris sine gater, stuntet mellom tårnene på Notre Dame, hans fascinasjon for balansekunsten, samt møtet med sin første kjærlighet, er alle scener som utspiller seg i første del.

Det skulle likevel være byggingen av verdens høyeste bygninger i Twin Towers som satte han på den besatte tanken om å gå på line mellom disse. Turen gikk så til New York sommeren i 1974 hvor uttallige forberedelser, grundige beregninger og lovforetredelser måtte til på forhånd. Opptakten til stuntet blir slik i seg selv både fascinerende og spennende. Men, det er selvsagt den ultimate kunstneriske forestillingen til slutt vi alle venter på. Enten man har sett stuntet og ”Man on Wire” før, eller ikke, så er selve hendelsen så bergtagende, svimlende spennende og så dyktig sammenskrudd og formidlet at man sitter og svetter i hendene under hele seansen!

Og ja, nevnte jeg at filmen er i 3D?! Det er sjeldent å se en så fantastisk utnyttelse og bruk av 3D-formatet som slik det er gjort her. Helt i fra starten, med den visuelt herlige, franske, kunstneriske og spreke introduksjonen av Petit, via bildene av verdensbyen New York, til de fullstendig måpende og gispende scenene fra balansestuntet, er bruken av 3D så ypperlig utnyttet at man virkelig holder pusten når man også følger Petit utpå linen, 400 meter over bakken. I hele 45 minutter gikk han der, usikret, 8 ganger frem og tilbake, lekte seg med politiet som sto og skrek fra begge tårnene og ville arrestere ham. Makan til artist og show!

”The Walk” er et eksempel på en fantastisk velfungerende blanding av en utrolig sann historie, formidlet på en svært dyktig, vakker, pusteberøvende visuell måte, og som fastslår hvor enormt engasjerende og effektivt filmmediet kan berøre og formidle! Forfriskende er det altså også å se 3D-bruk i en slik sammenheng, samt at historien om Petit til slutt står igjen som noe så unikt, uforglemmelig, og once in at lifetime-preget at man umulig ikke kan bli oppslukt. Filmatisk er filmen kanskje litt vel drøy og utdragende i forberedelsesdelen, samt at Twin Towers helt klart blir patriotisk glorifisert som nærmest to døde legendariske objekter i seg selv. Likevel, byggene var jo ubestridelig utrolig fascinerende, så hva så?! Tvillingtårnene er nå borte, Petit lever, men hans engangsshow og menneskelige unike bragd vil bli husket i all tid, nå også grunnet denne filmen som i seg selv blir en fantastisk vakker, bergtagende spektakulær forestilling, i sann Petitsk ånd!