Om du tror og synes at ’found footage’-genren er totalt oppbrukt, utmelket og ikke har mer å by på, ja da skal du se ”Creep”! Denne lille perlen av en råtass er nemlig mye hva nettopp denne smale og begrensede genren er og bør handle om, kokt sammen til noe svært enkelt men glimrende effektivt og ikke minst, morsomt!

Fotografen Aaron svarer en dag på en annonse for en liten jobb i en fjellandsby. Han møter opp hos mannen bak annonsen og får vite at jobben består i å filme og dokumentere det denne karen gjør. Josef er nemlig i følge ham selv døende av hjernesvulst, og vil gjerne ta opp en film til sin kommende sønn som enda ikke er født, og som han derfor aldri vil få se vokse opp. Litt etter litt får Aaron følelsen av at det er noe som ikke stemmer helt, for Josef er nemlig en rar skrue, en veldig rar skrue!

Ensom ulv i fåreklær?

Josef og Aarons først møte setter mye av tonen for denne filmen. Josef er nemlig en liten artikar, som liker å skremme og overraske hele tiden skal det vise seg. Aaron selv filmer altså det hele, og de to kommer oppi både små og store litt merkelige situasjoner denne dagen. Innen kvelden er over skal ting imidlertid forandre seg en god del, og det som først startet ut som en hyggelig dag, blir noe litt mer ubehagelig for Aaron.

Selve tonen i filmen starter og fortsetter i god grad egentlig som en komedie. I stilen found footage/reality-aktig tone, byr disse to karene på flere lattermilde scener. Litt etter litt vokser det dog under dette en slags uro, en usikkerhet rundt hvem Josef egentlig er, hva han vil, om han er helt ved sine fulle fem, og så videre. Han blir nemlig både mer og mer merkelig, innpåsliten og klengete, og vil ikke at Aaron skal gå hjem. Er han bare ensom og vil ha selskap, eller er det andre tanker bak denne ”jobbannonsen”? Aaron er neimen meg ikke sikker, noe vi som ser på heller ikke kan være. Lengre og lengre uti filmen får vi imidlertid svar på det meste, og det overrasker, stort!

Herlig kombo av humor og uhygge

Det er vanskelig å ikke røpe for mye ved ”Creep”. La oss bare si at den er utrolig underholdende, og utvikler seg så smart, langsomt og velgjort, at den derfor også blir veldig spennende på slutten. Det at det kun er to personer, og det menn, i hele filmen, gjør også noe konkret godt i dette tilfellet. Det er liksom så alt for typisk at det er damer i slike offerroller, og det er gledelig å kjenne på frykten fra en manns ståsted her, noe du kommer til å forstå bedre om du ser filmen selv.

På oss mannfolk gjør det derfor også kanskje enda større inntrykk med det som skjer, og man begynner å tenke på hvor fælt det må være å ha en slik innpåsliten kar, nærmest som en stalker, etter seg i virkeligheten! Det mest skremmende er den troverdige og realistiske måten det hele er gjort på, filmet og skildret. Hvem som helst kan dessuten i teorien komme borti slike mennesker som Josef, og kanskje har man nettopp opplevd det også, i hvert fall en liknende person. Creepy!

Noe av det mest interessante ved ”Creep” er altså denne gjennomførte smått morsomme og mørke humoren, som mer og mer går over i ramme alvor. Det er likevel liksom alltid en hysterisk rar og gal undertone her som fargelegger det hele så godt. Kombinasjonen av disse sidene skaper en svært vellykket form for skrekkblandet fryd som er beundringsverdig enkel og effektivt gjort! Det er ikke vanskelig å se for seg de to skuespillerne, som også har laget denne filmen, sitte på ”gutterommet” og koke sammen dette greiene her. Ekstra morsomt er det derfor at det funker så godt som det gjør, og de viser slik hvor genialt enkelt found footage kan og bør gjøres, uten for mye filmatiske grep, effekter og det som verre er. Denne filmen viser også at det er mulig å ikke ta seg selv, eller genren, så voldsomt selvhøytidelig men likevel bli skikkelig ekkel og creepy. Genialt!

”Creep” roper etter kultklassiker-stempel!

Denne filmens morsomme tilnærming til genren, med sitt enkle lavbudsjettspreg, tematikk, og gjennomførte stil, simpelthen roper etter stempel som kultklassiker. Dens geniale enkelhet er akkurat som tidenes mest effektive og billigste innen genren noen gang, og det sier jo bare litt med tanke på hvor enkle slike filmer generelt er! Det har nå gått over 15 år siden den genredefinerende ”The Blair Witch Project” kom. I mellomtiden har vi fått uttallige liknende filmer, deriblant de også billige men sykt mye mer profittinnsankende ”Paranormal Activity”-filmene. Siden ”Creep” aldri fikk noe særlig kinodistribusjon, føles det derfor desto mer viktig å fremheve denne bitte lille, men akk så skrekkmorsomme godbiten av en film, for det fortjener den. Til slutt sitter man igjen med følelsen av at filmen er som en genistrek, og blir stående som et flott eksempel på hvor enkel og effektiv en filmrull kan være, selv i dag når man trodde man hadde sett det meste både innen denne genren og fra filmediet i seg selv. Det eneste man trenger er altså ifølge skaperne Patrick Brice og Mark Duplass, et lite kamera og en god idé, noe som nesten er litt creepy i seg selv.

Duplass i rollen som Josef er kjent fra tv-serier som ”Togetherness” og ”The League”. Hans enkle men effektive lille psyko-portrett har dessuten en liten moral til slutt, da den viser hvor forskjellige vi mennesker kan være, at det av og til ikke nødvendigvis trenger å lønne seg å være god og snill, til det er det nemlig alt for mange onde mennesker der ute til å ødelegge for de hjertegode av oss. ”Creep” er en slik film som de færreste kanskje har hørt om, men som blant annet kan sees på norske Netflix, og slik burde få et større publikum, som den fortjener. Til slutt kan det presiseres at filmen kanskje ikke er like skitskummel som den nevnte bestefarfilmen om Blair-heksa, men isteden lever mer opp til sin egen tittel som nettopp creepy.