Fire studenter skal prøve å bevise det paranormale og ånders eksistens, ved å gjenskape en berømt seanse fra 1972. Denne gangen har de tatt i bruk teknologi for å gi prosjektet vitenskapelig tyngde. Eksperimentet går over all forventning ...og ender i katastrofe, da en av studentene forsvinner på brutalt og mystisk vis.

Vi hopper frem i tid, og vi følger nå en av deltakerne i eksperimentet, etter at han har flyttet inn sammen med sin nye kjæreste. Mystiske ting begynner å skje i huset, og det blir snart klart at det ikke er så lett å rømme fra ondskapen de har sluppet løs.

Etter at Warner Brothers sa opp sitt samarbeid med produksjonsselskapet "Dark Castle", ble denne filmen liggende ferdig på hylla i to år, før den omsider ble sluppet på markedet i 2012 ...til nærmest enstemmig slakt, og elendige kassainntekter. Noe av skylden for den dårlige inntjeningen må nesten Warner ta på sin egen kappe, da de gjorde heller lite for å promotere denne filmen. Men dårlig promotering endrer dessverre ikke det faktum at de fleste som så denne, mente at dette var en skikkelig møkkafilm. Jeg derimot, er av en ganske annen oppfatning.

Jeg storkoste meg faktisk med denne filmen, noe jeg på ingen måte hadde trodd på forhånd. Jada, det er flere ting man kan pirke på. For det første er den ikke spesielt original, og du får servert en real dose klisjeer underveis. Men på den annen side, hvis klisjeer blir gjort sinnrikt og overbevisende nok, kan det funke helt fint. For det andre, er ikke dette den mest intrikate og bunnsolide historiefortellingen du har vært vitne til, men som sagt, det går fint an å glede seg over en film selv om den ikke alltid byr på revolusjonerende nyskapning.

"The Conjuring" (2013) er en film som svært mange har trykket til sitt hjerte, men som jeg personlig ikke kan si så veldig mye varmt om, annet enn at det føltes som de to lengste timene i mitt liv. Denne befinner seg litt i samme gaten som "The Conjuring", men (selv om jeg kanskje tilhører en minoritet når jeg sier dette) denne var mye bedre.

For det første, er det tydelig at det er noen med et godt øye som har tatt hånd om kameraarbeidet. Valg av locations er utmerket, og oversiktsbilder er rett og slett vakre. Filmen har en kjempefin stemning, og oppbyggingen fungerer helt utmerket. Dette er ikke en film som prøver å få deg til å hoppe i stolen hvert sekund, ved å presentere kjipe "BØ!"-opplevelser som man ganske kjapt gjennomskuer, og som bare ender opp med å bli et eneste ork. Nei, denne filmen baserer seg på forventninger.

Spenning og uhygge ved at man hele tiden sitter med en nagende følelse av at noe er på tur å skje. Ikke en dum oppskrift, for skvette-filmer har vi alle blitt så vant til nå, at overraskelsesmomentet ikke lenger er like effektivt. Her får du snikende spenning... Kanskje dette kan forklare noe av den lunkne mottagelsen, for mange hadde kanskje forventet seg en typisk moderne grøsser, med hopp-i-stolen øyeblikk bak hvert hjørne. Filmen er også velsignet fri for banal kristenpropaganda. Her nytter det ikke å rope på Gud og Jesus, for er du først hjemsøkt, ja så er du 'in deep shit'.

Etter hvert som spøkeriene tiltar, introduserer filmen et aldri så lite element av surrealisme, noe som jeg er veldig svak for. Dette gjør den uten å gå fullstendig bananas, og overdrive surrealismen. Filmen holder seg også på et fint (relativt) jordnært nivå, uten å ta helt av i monsterfjas og 'over the top'-usannsynligheter.

Ikke forvent at denne filmen skal skremme vettet av deg, for det kommer den neppe til å gjøre. Det den derimot klarer fint, er å skape forventninger og snikende uhygge. Enkelte vil kanskje føle at å skape forventninger uten å hele tiden innfri med et realt hopp-i-stolen, ikke er helt tilfredsstillende. Vel,alt jeg kan si er at forventningene ofte kan være bedre og mer spennende enn selve orgasmen (prøv det, folkens!).

Min konklusjon er at dette er en høyst undervurdert film, som ligger i grenseland mellom grøsser og psykologisk thriller. Grei uhygge-film med en viss 80-talls følelse. Se den alene i mørket, eller sammen med kjæresten. Med såpass mye møl som vi hele tiden blir eksponert for innenfor grøsser-sjangeren, er det egentlig litt urettferdig at denne filmen så ofte blir utsatt for slakt, for den er slett ikke ille. Langt fra perfekt, langt fra original, men en godt gjennomført, stemningsfull og klassisk spøkelsesfilm.
Gi den en sjanse.