Ex-Spider Man Andrew Garfield spiller alenefaren Dennis Nash som må kjempe for å få tilbake hjemmet sitt. Familien hans ble kastet ut og han må nå arbeide for den grådige eiendomsmegleren som er kilden til hans frustrasjon.

Fienden blir slik raskt hånden som mater ham, og Michael Shannon i rollen som den ufyselige, men likevel ikke overdrevet vemmelige eiendomsmegleren passer perfekt inn i denne rollen. Garfields gutteaktige sjarm berører oss mang en gang, og skuespillet av ham og ”mamma” Laura Dern sitter som et skudd.

Vi får innblikk i en hverdag som det nesten er vanskelig å tro er tilfellet i realiteten. Hundrevis av amerikanere blir kastet ut av hjemmene sine månedlig fordi de ikke er i stand til å betale for seg og betjene lånene sine. Dennis blir etter hvert selv en slik utkaster, og temperaturen, miljøet og gangen innad i meklerfirmaet han jobber for, samt praksisen med utkastelsen av familiene, er det som vies mye tid her. Det er et skittenrealistisk og nærmest dokumentaraktig preg over regissør Ramin Bahranis regi her. Skildringen av menneskene, måten ting gjøres på av utkasterne og politiet, gjør både inntrykk og er fascinerende. Filmen får slik en veldig god nerve, energi og stemning som føles veldig troverdig og sterk!

Hvorvidt det virkelig kan være et slikt forferdelig rotete og uforståelig system, hvor misforståelser skjer hele tiden, er nesten vanskelig å skjønne. Det kan virke som det ikke er noe logikk mellom mannen i gata, loven, og systemet, i hvert fall kan det virke slik på denne historien. Likevel er det en god balanse mellom nettopp enkeltmennesker og loven her som ikke tar alt for mye side med enten den ene eller den andre, filmen bare viser. At vi likevel får veldig vondt av Dennis og hans familie er uansett helt klart, men siden han selv også går over til fienden, ja så får vi denne gode tosidigheten som gjør ”99 Homes” så veldig godt som tenkende, pulserende og virkelighetsnær fortelling.

Filmen preges etter hvert litt av å være ørlite grann for konstruert, for filmatisk, blant annet i enkelte "utrolige"sammentreff mellom karakterer i historien. Litt vel melodramatisk blir det også mot slutten, men frem til da har Bahrani skildret et såpass godt innblikk, portrett og bilde på det amerikanske systemet og samfunnet at man er imponert. Det er noe på en og samme gang brutalt realistisk men også rørende menneskelig mykt over denne filmen som sitter så godt, og med Garfields kanskje beste jobb foran kamera trekker dette heller ikke akkurat ned!