Da Tony ødelegger kneet sitt i en skiulykke må hun på rehabilitering. I hvileperioden reflekterer hun over det tiårige berg-og-dalbane-forholdet til restauranteieren Georgio. I starten falt hun pladask for hans sjarmerende og verdensvante selvtillitt, men hun klarte på den annen side ikke å temme villskapen i ham, som hans egoisme, rusmisbruk og utroskap.

”Min elskede” er en på mange måter knallsterk sprudlende vital og energisk fremstilling av et stormfullt forhold mellom denne Tony og Georgio. Rollene spilles av Emmanuelle Bercot og Hollywood-kjente Vincent Cassel. Mens sistnevnte blomstrer og leverer rollen sin knallsterkt og lidenskapelig, er også Bercot litt av en opplevelse i denne filmen. Hun spiller på absolutt hele registeret her, og føles utrolig overbevisende i rollen som Tony! Mye av den velfungerende dynamikken, skuespillet og den utrolige energien imellom Bercot og Cassel kan nok skyldes at mye av dialogen og scenene ble improvisert av skuespillerne selv.

Historien om dette voldsomme paret skildres vekslende mellom fortid og nåtid. Tony og Georgio gjennomgår haugevis med ting og filmen byr på svært mange scener, de aller fleste korte og kjappe. Dette gir filmen et forrykende tempo, og hvor også temperamentet og energien imellom disse to til sammen gjør ”Min elskede” til litt av en prøvelse, særlig for ørene! Det jabbes på fransk i ett sett, og man blir rett og slett utslitt av å lese undertekster, samtidig som man sakte men sikkert får lyst til å rope ’hold kjeft’ til de nærmest ADHD-aktige karakterene. På den annen side er det vel bare nokså typisk fransk dette her, i energisk konversasjon, temperament og passion!

Mang en film har skildret og tatt for seg parforholdets mange utallige problemer og utfordringer. Til amerikansk sammenlikning dukker særlig trilogifilmeserien til Richard Linklater opp, med Ethan Hawke og Julie Delpy i hovedrollene. Interessant nok så slo det denne anmelderen under denne franske filmen at om man hadde gjort en helt lik amerikansk versjon av ”Min elskede”, ja så ville den høyst trolig blitt totalslaktet! Dette ville ikke bare skyldtes den ustoppelige snakkingen til hovedpersonene, men det hadde nok blitt oppfattet som så selvsentrert, narsissistisk og sytete, at det ville blitt vanskelig å føle noe godt overfor karakterene. Slik tenker vi også om Tony og Georgio, men kanskje i mindre grad siden det er litt mer ”eksotisk” som fransk og europeisk?

Dette er i stor grad et gnålete og masete portrett av et voksent par og deres energiske relasjoner, men likevel er filmen og historien ubestridelig både sterkt skildret og spilt! Filmen byr på svært mange ypperlig gode observasjoner rundt hva kjærligheten og det å leve med en du både elsker og forakter kan by på. Historiens enorme energi er nok slik også helt bevisst fremprovosert i oss publikum, som for å få oss til å føle litt av det hovedpersonene føler rundt hverandre, litt som et elsk/hat forhold. Egentlig genialt gjort slik sett! Men, det helt store engasjementet og følelsene overfor dem blir mye grunnet alt maset fraværende, vi liker rett og slett ikke Tony og Georgio godt nok til å syde og brenne for dem. ”Min elskede” blir derfor lett en opplevelse man vil huske, både fordi man får gnagsår i øregangene og morer seg stort i kinosalen, på én og samme gang.