I Hollywood på 40-tallet får manusforfatter Dalton Trumbos vellykkede karriere en bråstopp da han og andre personligheter svartelistes for sine politiske oppfatninger. Trumbos kamp mot den amerikanske regjeringen, filmstudiosjefene og andre sentrale mennesker, får konsekvenser for alle i Hollywood.

Bryan Cranston i rollen som virkelighetens Dalton Trumbo føles både passende og gjennomført stødig. Han fremstilles dog rimelig enkelt, tydelig og tradisjonelt, og portrettet av ham blir slik langt mer interessant nettopp utenfor ham som enkeltperson. De politiske linjene i saken, miljøet og personlighetene innad, er nemlig vel så interessant og overvære. Slike innblikk i Hollywood-bransjen føles liksom både sjeldent og spennende, som om vi får kikke inn bak veggene på noe som til vanlig oppleves som veldig lukket og internt, tidvis også mystifisert.

Hvorvidt dette portrettet, samt gjengivelsen av historiske hendelser i fleng her, virkelig er riktig eller ikke, nei det får andre svare på. Sannsynligheten for dette er selvsagt i god grad ganske lav. Likevel er det ubestridelige fakta at Crumbo og hans venner måtte kjempe denne kampen, og slik sett er uansett historien ganske så fascinerende.

Selvsagt blir også ”Trumbo” da nødvendigvis en film som Oscar-akademiet bare er nødt til å fremheve, for liksom ikke å innrømme at det fremdeles er eventuelle klare føringer rundt både det ene og det andre innad i bransjen. Filmen er nemlig tilsynelatende selvkritisk og moralsk selvgranskende. Selvsagt er derfor også Cranston Oscar-nominert, selv om rollen og karakteren altså er helt greit levert, ikke noe mer imponerende enn som så.

Som innblikk i Hollywood-bransjens miljø, politikk og mekanismer der innad, samt blant sentrale storheter og aktører, er ”Trumbo” voksen og interessant underholdning. Filmen glitrer særlig i sin tidskoloritt og i pene kombinasjoner mellom ekte, reelle gamle filmklipp fra filmklassikere, nyhetsinnslag, scener fra rettssalen, osv, til etterpålagte og liksom-gamle klipp. Andre steder føles imidlertid ting svært langdrøyt, tørt og kjedelig faktabasert. Kombinasjonen gjør filmen utholdelig, men ikke helt så kjempeunderholdende den nok kunne blitt med strengere regi, og eh… ironisk nok, et bedre manus. Filmen mangler litt snert både her og der, en bedre variasjoner og bortluking av mange like scener som nærmest gjentas. Som historisk skildring av denne faktiske heksejakten på disse manusforfatterne, blir filmen absolutt verdt en titt, for dem som skulle like slike virkelighetsbaserte innblikk i bransjen.