En britisk fotballhooligan sporer opp sin bror som viser seg å være en toppspion. Brødrene er mer ulike enn natt og dag, men når de blir tvunget til å samarbeide om et oppdrag må de prøve å komme overens.

Sacha Baron Cohen er tilbake med nok en vulgær, syk og hysterisk komedie, delvis brødredrama, delvis spionparodi- og harselering. Vi blir først kjent med den britiske fotballklisjéen av en hooligan Norman Grimsby, hvis lillebror forsvant da de to var små. 28 år senere finner de hverandre altså igjen, begge med totalt ulike liv og hverdager. Mens broren Sebastian jobber med en alvorlig og omfattende terrorplan, havner Norman også pladask oppi tumultene og ablegøyene er dermed i gang.

I kjent Cohen-stil får vi stadige vulgære, dristige og frekke spøker og scener slengt i trynet. Denne gang grenser noe til virkelig skitne saker, på flere måter, uten å røpe direkte hva. La oss bare gi hint som barn, hiv, blod, kjendiser, (dyre)sex, og det som dristigere er! Betegnelser som rompehumor og kjønnslig tematikk på tvers av både kjønn, arter og annet får en helt ny betydning etter denne filmen!

Som underholdning går altså ”Grimsby” både hardt og svært spenstig ut, og mye røff action hever også filmen ganske godt opp som pur underholdning. I tilfellet med humoren og manus er det mye som sitter ganske godt her, og det er (igjen) en ubestridelig røff kraft i Cohen og hans filmer, han både tør, akter og sparker hardere enn det meste innen amerikansk humor og komedie! Innimellom er det likevel som om ikke alt sitter like sterkt, og flere steder mangler replikker og poeng snert i det hele tatt, og Cohen selv glimter ujevnt til som skuespiller. Han har ikke store spekteret å spille på, noe som gjør at han er helt avhengig av innhold og manus, noe som føles veldig varierende, både skrevet og levert altså.

Flere kjente navn som Isla Fisher, Rebel Wilson, Mark Strong, med flere, de fleste ironisk nok amerikanske, spiller ujevnt troverdig som britiske, men morsomt er det da å se disse i sentrale roller, om enn ikke i så voldsomt bra skrevede. Av sterkere sider kan nevnes en herlig hysterisk harselas med britisk fotballkultur og galskap, skildring av menneskelige klasseskiller, samt en form for skitten humor som trolig vil få mange til å gapskratte, andre til å gremmes og snu seg i vemmelse. Som underholdningsprodukt er derfor ”Grimsby” ganske så god, mye fordi den uansett vil engasjere og berøre på et vis, for ingenting er verre enn umorsomme komedier som gjør verken eller! Det klassiske Cohen-dristige stempelet er med andre ord svært godt til stede også i denne filmen, og fans vil derfor storkose seg. Dere andre uvitende bør stålsette dere for hva dere går til.