---

Ingress:

Etter at den britiske statsministeren dør under mystiske omstendigheter, reiser verdens statsoverhoder til London for å delta i begravelsen. Et forferdelig scenario oppstår når ukjente bakmenn angriper hele byen!

Anmeldelse:

Den nært selvpensjonerte secret service-agenten Mike Banning, spilt av Gerard Butler, må igjen trå til for å forsvare og redde den amerikanske presidenten fra å havne i terroristenes klør. Det går altså i mye av det samme som i forrige film, ”Olympus has fallen”, bare her altså flyttet til London. Og vel… hva skal man si, annet enn at både historien og hele opplegget stinker lettvint oppfølger på alle triste måter og vis.Regissør Babak Najafi har kun to filmer på seg fra før av, den siste merkelig nok svenske ”Snabba cash 2”. Filmen føles å gå på autopilot, med endeløse klisjéer i nærmest alle ledd. Der forrige film i det minste var langt mer spennende, blant annet med heftige scener fra inni det hvite hus, der føles det denne gang som om London bare pirkes i på utsiden av etterpålagte dataeffekter.

Navn som Aaron Eckhart, Morgan Freeman og Gerard Butler er typecasta i sine klisjéroller igjen, noe de utvilsomt kun har sagt ja til for pengenes skyld. Selve historien er dog svært interessant i seg selv, på papiret, men føles ikke utviklet og løst bedre enn som svært lettvint, dørgende uengasjerende og kjip underholdning. Se bare på CGIen og alle spesialeffektene! Disse er, selv til å komme fra Hollywood, overraskende dårlige og kjipe. Hele filmen oser av etterpålagt og enkelt dataarbeid, som eksploderende London-bygninger, etterfulgt av røyk over hele byen. I starten er dette absolutt litt småfestlig, som det alltid er med katastrofefilmer. Likevel er denne filmen et langt hakk billigere enn mye annet av denne sorten film, og bleikner slik raskt i forhold.

Verre er det kanskje da at denne historien ikke lenger føles så kjekk og kul som den pleide å være. Det er liksom ikke så festlig å se en slik amerikansk hjernedød katastrofeblockbuster som det en gang var. Kanskje skyldes det at terroren denne gang er nærmere, i London, kanskje skyldes det den grimme tilknytningen til det dagsaktuelle som skjer rundt verdens kamp mot IS, og andre terrorgrupperinger. Selve scenarioet er derfor langt mer nervepirrende, skremmende og tankevekkende sett i forhold til virkeligheten, men ironisk nok klarer denne filmen å ødelegge selv dette, mye grunnet dårlig og litt for kjapp spenningsnedriving. Foruten lange CGI-scener av et eksploderende London, føles resten av filmen så tydelig innspilt i studio og falske bakgater at summen føles påfallende billig. Manus er dessuten skremmende flaut av og til, og det er direkte trist å se en skuespiller som Morgan Freeman, igjen som (vise)president, lire av seg setninger og ”smarte” observasjoner som vi publikum har skjønt for lenge siden vedrørende historien og plottet!  

Det sterkeste man kan si om ”London has fallen” må bli at den skildrer noe som dessverre kanskje ikke er så alt for fjernt fra en nær fremtid, dog forhåpentligvis ikke i like stor skala, men likevel. Det er ikke lenge siden Paris ble rammet liksom… Filmen etterlater deg dessuten med en ekkel og ufordragelig ettersmak av at vi i vesten muligens ikke er det spor bedre enn de vi anser og ser på som truende terrorister, og da blir dette som underholdning bare flaut, dårlig og tragisk feilslått.