Therese Belivet arbeider på begynnelsen av 50-tallet i et varehus i New York. Her drømmer hun om et bedre liv da en dag Carol Aird blir hennes kunde. Hun er en forlokkende og elegant kvinne som er fanget i et forferdelig ekteskap. Sammen finner de fort tonen, og Therese utvikler en dyp fascinasjon overfor Carol, noe som også er gjensidig tilbake.

Regissør Todd Haynes har også før tatt for seg tematikk rundt kvinners utfordringer i samfunnet, spesielt i filmen ”Far from Heaven” med Julianne Moore i hovedrollen, samt i tv-serien ”Mildred Pierce”. Denne gang er vi på 50-tallets Manhattan, i en adapsjon av Patricia Highsmiths roman ”The Price of Salt”. Therese og Carol er to rake motsetninger, men finner altså fascinasjon og blikk for hverandre. Førstnevnte er en spirende amatørfotograf som savner forandring og kjærlighet i livet sitt, mens sistnevnte er rik frue, men ulykkelig i et havarert ekteskap hvis mann ikke vil skille seg fra henne.

Noe av det første som slår mot en når man ser ”Carol” er settingen og tidskoloritten. Når Carol første gang kommer inn i leketøysforetningen hvor Therese jobber, så er det som om retrostemningene eksploderer i øynene våre. Fargene, leketøyene, interiøret og klærne, alt er med på å skape denne ene av mange magiske scener i denne filmen. Haynes regi er i det hele tatt så stilstøpt solid, tydelig og lekker at man gang på gang bare blir revet med tilbake til 50-tallet, på både godt og vondt i tidsbilde.

Tematikken og historien er ellers svært god på å skildre den første og ofte oppslukende betattheten som oppstår ved en gryende forelskelse, og kameravinkler og bildeutsnitt klarer utmerket flere steder å fange nettopp dette ved å figurere som enten Carols eller Thereses blikk og synsvinkel. De er motsetningene som tiltrekker hverandre, men samtidig gnager det også mye usikkerhet inni dem. Å være selvstendig kvinne på 50-tallet er noe som på flere måter skildres her, for Carol er altså både ufrivillig gift siden mannen tviholder på henne som en gjenstand, hun får ikke råderett over eget liv, og han truer henne med å gå rettens vei for å beholde datteren deres. Når han sakte men sikkert må innse at hun er forelsket i en annen kvinne, ja så bruker han også dette mot henne overfor myndighetene. Therese på sin side er langt mer fri, men likevel desto mer usikker sin egen legning, og sammen utvikles et vanskelig forhold imellom dem.

Cate Blanchett føles, som nærmest alltid, skapt for en slik rolle og storspiller elegant som den sterke, fargerike og mer utadvendte personligheten Carol Aird. Rooney Mara er også svært stødig, men som en helt annen karakter, en beskjeden, mer ”grå” og innesluttet jente. De sentrale mannskarakterene er ikke like dypt skildret naturligvis, men både Carol og Thereses nærmeste menn regelrett oser det frustrasjon og desperasjon over når de ikke klarer å forstå hva som skjer rundt dem. ”Carol” blir slik både variert og godt skildrende mennesker i flere situasjoner, samfunnslag og relasjoner, gjort på en så lekker stilfull filmatisk måte at man bare blir totalt sugd inn i dette dramaet!